Hyllest til bussjåførene i Grimstad

Når jeg tar bussen synes jeg det er fint...
..å bli møtt med et ekte og hyggelig smil (om ikke ekte, så i hvertfall et meget overbevisende et..) og et"hei."

..når sjåføren tilbyr seg å stoppe litt henforbi det egentlige busstoppet slik at en eldre dame som er litt dårlig til beins får kortere vei til hjemmet sitt.

..at sjåføren av og til tar initiativet til en liten hyggelig samtale om vær og vind og alt det som interessant er.

..at bussen kan ta en liten omvei og bringe en passasjer fortere på jobb hvis han har dårlig tid, når de resterende passasjerene ikke har det.

..at selv den verste fjortisen av typen "to cool for school", som ikke har for vane å vise noen tegn til høflighet og respekt, snur seg i døren, smiler og sier "ha det" eller "takk for turen" til busssjåføren.

..å motta gratulasjon på bursdagen min, av en "ukjent" sjåfør som så bilde og hilsen fra farmor i avisa, og syntes jeg lignet på jenta på bildet.

..å få tilbud om å bli sluppet av rett på utsiden av døra til senteret når det høljregner, selv om busstoppet bare er kanskje 30 meter unna.

..å bli gjenkjent av gamle sjåfører som synes det er lenge siden de har sett meg nå, og som lurer på hvordan jeg har det i Oslo.


Det som også er koselig, er at jeg fremdeles er på hils med han som kjørte skolebussen mellom Grimstad og Lillesand nesten hver dag gjennom mitt siste år på videregående, når møter på han i byen.


Lenge leve små byer med lite folk og svært hyggelige og høyt verdsatte bussjåfører. Dette er noe annet enn i Oslo...