Tradisjonen tro

I kjøleskapsdøren vårt, i øverste hylle, i øyehøyde, ligger en marsipangris. Urørt. Der har den lagt siden julaften (muligens noe lenger, siden mamma sikkert kjøpte den før julaften. (Noe jeg for øvrig ikke kan si med sikkerhet, i og med at jeg knapt nok kom hjem før da)).

Og hvorfor har den ikke blitt fortært ennå? Jeg skal si dere en ting, og det er at Buarøys kjøleskap ikke akkurat er den tryggeste plassen å oppbevare søtsaker. Her forsvinner ting rett som det er, for å si det sånn. Jeg velger å tro at grunnen til at denne lille grisen fremdeles er å skue i sin helhet, stikker dypt inn i våre tradisjonstro hjerter.

Klokka to på julaften spiste vi grøt. Og som seg hør og bør, blanda pappa inn en mandel. Ikke i gryta. Men i en av skålene med grøt i. Vi byttet på å rotere rundt på skålene, for at ingen skulle vite hvilken mandelen befant seg i. Premien til den som skulle finne mandelen, var marsipangrisen. Den som ligger i kjøleskapet.

Det har seg nemlig slik, at da grøten var fortært, og undertegnede var mer mett enn det som godt er, var det ingen som hadde fått mandelen. Seriøst. Ingen fant den. Og alle nekter for å ha svelget den uten å merke det. For, ærlig talt. En merker da om en svelger en hel mandel. Gjør en ikke?

Og, som vi alle vet. En spiser ikke julegrøt-premien, med mindre en har vunnet den selv. Sånn er det bare.

Så nå ligger den der, da. Lille grisen. Skal tro hvor lenge..

Gjettekonkurranse:

Hva skjer?
(Riktig nok en stund siden det hendte, men dette bildet MÅ bare publiseres...)

1: Narve turner.

2: Narves umiddelbare reaksjon etter å ha funnet fisken sin flytende i bolla. Livløs.

3: Narve tar seg en middagslur. Hver dag mellom fire og fem.

Tsjvuu

Til tider ekspederer jeg med kanskje litt vel mye innlevelse.
I dag: Bevegelse med lydeffekt.

Kunden holdt fram et par veldig tjukke og høye timberland-støvler og sa: "Jeg tenkte å kjøpe støvletter til kjæresten min. (Modig) De må være veldig varme. Jeg tenkte litt på disse."

Jeg veivet med armer og bein (ikke helt bokstavelig) mens jeg forklarte hvordan høyden på skaftet, skoens tykkelse og foret (Jeg har faktisk en egen bevegelse for "godt og varmt fór"...) gjorde denne modellen til et av de bedre alternativene.

Kunden nikket. Hadde tydeligvis tenkt på det allerede. Deretter spurte han: "Erre meninga at en skal ha buksene oppi?"

Jeg svarte at det er opptil enhver, men at det muligens vil se litt rart og skvisa ut med buksa utapå så tjukke støvler. Det vil si, jeg SA det ikke. Jeg VISTE det med en aldri så liten håndbevegelse, og UTTRYKTE det med et aldri så lite "Tsjvuu". Veldig vanskelig å gjøre lyder om til bokstaver, men hør det for dere... Veldig vittig.

I dag har jeg forresten ikke lyst på nye sko. Uvanlig tilstand.

Lønningsdag

Jeg har ikke tjent så mye. På grunn av eksamen, jobbet jeg ikke særlig mye i november. Dessuten ble kjøp av fire par sko trukket fra lønna mi denne måneden.

Ok. Jeg føler dette trenger en forklaring. For 4 par sko. På en måned. Det er mye, selv for meg. Eller? Joda. Mye. Alt for mye. For å gjøre en lang historie kort, så var det strengt tatt bare to av disse parene jeg faktisk anskaffet meg i november. De to andre ble bare ikke trukket fra lønna i den måneden jeg trodde de skulle det. Tror jeg.

Så lønnslippen min var alt annet enn oppløftende. Bare godt at jeg havnet på plussiden. Jeg mener. 13 kroner og 80 øre.. ikke akkurat svimlende summer.

Heller ikke det beste utgangspunktet for en lønning som skulle dekke både julegaver og diverse førjulskos i tiden framover.


Pappa har alltid sagt det. Du tar jo lønna di ut i sko. Bare at denne gangen stemte det faktisk. Flaut.