I miss this place

So long. Farewell.

Til min storer sorg (og mammas enda større lettelse) skal denne utslitte lille vennen få pensjonere seg, etter mangfoldige års tro tjeneste:


Ja, det var med tungt hjerte at jeg la den vekk på øverste hylle i skapet (etter omhyggelig å ha tømt lommene og støvsugd innsiden) og lukket døren. For, nei, jeg skal selvfølgelig ikke kaste den. Det kan jo være jeg en gang i fremtiden får ånden over meg og gjør det jeg har snakka om litt til og fra gjennom de siste to årene: få en skomaker til å fikse et par ødelagte glidelåser og noen revna skinnlapper slik at den blir god som ny igjen.

I mellomtiden har jeg tenkt å begynne å bruke fjorårets mist ønskede, men muligens mest trengte julegave:
(Mamma: Ikke "minst ønsket" fordi jeg ikke ville ha den og ikke satte pris på den, men mer fordi at den er så lik den gamle at jeg ikke har noen gyldig grunn til å ikke slutte å bruke den gamle lenger. Og det er jo i og for seg litt trist)

For øyeblikket driver jeg og forsker på hvordan jeg skal få den til å se litt mindre høypolert ut før jeg begynner å bruked den. Noen foreslo sandpapir, men det syns jeg hørtes litt vel brutalt ut på en ny og ikke helt udyr skinnveske. Andre tips tas forøvrig imot med takk.

Skitur

Det er fiiiint med vinter. Særlig når det er snø og ikke 20 minusgrader ute, for da kan man nemlig gå på ski. Jeg og Hanna har vært sprekepettere og gått på ski på Tonsenhagen to ganger denne uka. Tilsammen har vi vel lagt sånn omtrentlig 1,6 mil bak oss, og det syns jeg er ganske mye.

Jeg kan absolutt anbefale å ta turen til Tonsenhagen. Der er fine løyper og få folk og en monsterbakke som bare blir gøyere og gøyere å renne ned (det har forøvrig ennå ikke blitt så gøy at jeg ikke ploger ned halve bakken, men det kommer seg nok) og som gir en veldig mestringsfølelse å bestige.


Dagens andre anbefaling er å kjøpe en flasketaske. Altså, en magetaske, eller kanskje heter det ryggtaske, med flaskelomme i som du har rundt livet når du går på ski. G E N I A L T ! ! Da slipper du nemlig å drasse på en hel sekk kun for en drikkeflaske. Eventuelt slipper du å bli LIVStørst i løpet av skituren fordi du ikke ville drasse på sekken kun for drikkeflaska.

Jeje. Det blir ny skitur på søndag, så det er bare å joine.

Godt nytt år!

Jeg tok meg plutselig en lang (og velfortjent) ferie fra det meste. Bloggen også. Det har skjedd en god del siden jeg sist opplyste folket om ståa i livet mitt. Blant annet traska jeg rundt i New Yorks travle og etterhvert ganske så snødekte (og dermed ikke så travle lenger) gater et par-tre dager før jul. Det var en iskald men likevel finfin opplevelse, men jeg tror ikke jeg skal gå veldig i detalj, for da har vi plutselig et veldig langt innlegg som ingen orker lese.

Kvalitetskvinner midt på selveste Times Square.

Og så fløy jeg hjem. Det er absolutt OK+ å være tilbake på norsk landejord. Men litt rart også. Det var ikke bare gøy å dra fra Halifax, for å si det sånn.

Jula i Grimstad var fin. Og snøborgen jeg og Ingrid lagde i haven til Ingrid var nesten like fin.


Nok en gang klarte vi å arrangere en vellykket nyttårsfest. Med over 50% øking i deltakertallet måtte vi til og med ta i bruk langbordet da den treretters gourmetmiddagen ble servert.

Deretter tok det ikke lang tid før jeg satt på bussen inn til Oslo. Der lærte jeg en veldig viktig lekse: purreløk har overhode INGEN VERDENS TING i tunfisksalaten min å gjøre. Nei nei nei.

Det var fint å treffe kvalitetssamboerene igjen. Temperaturen i leiligheten var selvfølgelig sammenlignbar med den i en fryseboks, men etter et par dager med intens fyring og varmeovnene på fullt begynte det å nærme seg plussgrader her inne. Og, tro det eller ei, men nå sitter jeg faktisk her uten både teppe og tøfler. Vi har nemlig stor tro på at vi (= Hanna) har funnet en løsning på kuldeproblemet:

Hanna fant nemlig en ventil som det blåste sterk kuling gjennom. ISKALD sterk kuling. Hun gikk forståelig nok ut ifra at ventilen sto åpen, og bestemte seg for å lukke den. MEN. Da utviklet det seg jo til reine stormen her inne. (Alle skjønner vel at jeg overdrivet et ørlitegrann nå..) Ventilen hadde med andre ord alltid vært lukka, den bare fungerte litt dårlig. Men nå har noen meter med tape og en pose fra Kiwi gjort hverdagen litt varmere her i heimen. I nærmeste framtid skal vi gå til innkjøp av en litt sterkere tape, for som dere kanskje ser på bildet, blåser det så hardt at plastposen står i bue innover.

Ellers begynte semesteret mitt så vidt i dag. Jeg har vært på infomøte for PPU, som jeg skal til på nå. Der lærte jeg at jeg må jobbe med å bli komfortabel med identiteten min som lærerstudent, ikke fagstudent..... Derfor vil jeg avslutte med det som jeg i følge foreleseren bør si til meg selv foran speilet tjue ganger hver morgen:

Jeg heter Mariann, og jeg er LÆRERstudent ved Universitetet i Oslo. (Ja, for de har lærerstudier der.)