mandag, desember 31, 2007

Tradisjonen tro

I kjøleskapsdøren vårt, i øverste hylle, i øyehøyde, ligger en marsipangris. Urørt. Der har den lagt siden julaften (muligens noe lenger, siden mamma sikkert kjøpte den før julaften. (Noe jeg for øvrig ikke kan si med sikkerhet, i og med at jeg knapt nok kom hjem før da)).

Og hvorfor har den ikke blitt fortært ennå? Jeg skal si dere en ting, og det er at Buarøys kjøleskap ikke akkurat er den tryggeste plassen å oppbevare søtsaker. Her forsvinner ting rett som det er, for å si det sånn. Jeg velger å tro at grunnen til at denne lille grisen fremdeles er å skue i sin helhet, stikker dypt inn i våre tradisjonstro hjerter.

Klokka to på julaften spiste vi grøt. Og som seg hør og bør, blanda pappa inn en mandel. Ikke i gryta. Men i en av skålene med grøt i. Vi byttet på å rotere rundt på skålene, for at ingen skulle vite hvilken mandelen befant seg i. Premien til den som skulle finne mandelen, var marsipangrisen. Den som ligger i kjøleskapet.

Det har seg nemlig slik, at da grøten var fortært, og undertegnede var mer mett enn det som godt er, var det ingen som hadde fått mandelen. Seriøst. Ingen fant den. Og alle nekter for å ha svelget den uten å merke det. For, ærlig talt. En merker da om en svelger en hel mandel. Gjør en ikke?

Og, som vi alle vet. En spiser ikke julegrøt-premien, med mindre en har vunnet den selv. Sånn er det bare.

Så nå ligger den der, da. Lille grisen. Skal tro hvor lenge..

mandag, desember 17, 2007

Gjettekonkurranse:

Hva skjer?
(Riktig nok en stund siden det hendte, men dette bildet MÅ bare publiseres...)

1: Narve turner.

2: Narves umiddelbare reaksjon etter å ha funnet fisken sin flytende i bolla. Livløs.

3: Narve tar seg en middagslur. Hver dag mellom fire og fem.

onsdag, desember 12, 2007

Tsjvuu

Til tider ekspederer jeg med kanskje litt vel mye innlevelse.
I dag: Bevegelse med lydeffekt.

Kunden holdt fram et par veldig tjukke og høye timberland-støvler og sa: "Jeg tenkte å kjøpe støvletter til kjæresten min. (Modig) De må være veldig varme. Jeg tenkte litt på disse."

Jeg veivet med armer og bein (ikke helt bokstavelig) mens jeg forklarte hvordan høyden på skaftet, skoens tykkelse og foret (Jeg har faktisk en egen bevegelse for "godt og varmt fór"...) gjorde denne modellen til et av de bedre alternativene.

Kunden nikket. Hadde tydeligvis tenkt på det allerede. Deretter spurte han: "Erre meninga at en skal ha buksene oppi?"

Jeg svarte at det er opptil enhver, men at det muligens vil se litt rart og skvisa ut med buksa utapå så tjukke støvler. Det vil si, jeg SA det ikke. Jeg VISTE det med en aldri så liten håndbevegelse, og UTTRYKTE det med et aldri så lite "Tsjvuu". Veldig vanskelig å gjøre lyder om til bokstaver, men hør det for dere... Veldig vittig.

I dag har jeg forresten ikke lyst på nye sko. Uvanlig tilstand.

lørdag, desember 01, 2007

Lønningsdag

Jeg har ikke tjent så mye. På grunn av eksamen, jobbet jeg ikke særlig mye i november. Dessuten ble kjøp av fire par sko trukket fra lønna mi denne måneden.

Ok. Jeg føler dette trenger en forklaring. For 4 par sko. På en måned. Det er mye, selv for meg. Eller? Joda. Mye. Alt for mye. For å gjøre en lang historie kort, så var det strengt tatt bare to av disse parene jeg faktisk anskaffet meg i november. De to andre ble bare ikke trukket fra lønna i den måneden jeg trodde de skulle det. Tror jeg.

Så lønnslippen min var alt annet enn oppløftende. Bare godt at jeg havnet på plussiden. Jeg mener. 13 kroner og 80 øre.. ikke akkurat svimlende summer.

Heller ikke det beste utgangspunktet for en lønning som skulle dekke både julegaver og diverse førjulskos i tiden framover.


Pappa har alltid sagt det. Du tar jo lønna di ut i sko. Bare at denne gangen stemte det faktisk. Flaut.

torsdag, november 29, 2007

fredag, november 23, 2007

E seiå det bare!

5 dager igjen til eksamen 1.
6 dager igjen til eksamen 2.

Men vi fokuserer på det positive

6 dager igjen til FERIE!!!

fredag, november 16, 2007

Oppdateringer. I grove trekk.

Dette har jeg gjort siden sist :

Lest pensum Sunget julesanger (Julekonsert 16. des Komkom)
Sett på TVMørkelagt andre etasje på biblioteket på Blindern

Hatt besøk av tre staute karer

Vært på møteSett en hel episode av Grey's Anatomi

Jobba

mandag, november 12, 2007

Til rådgivning

Som kjent, så har jeg fått innpass av Ex phil og de 50 poengene i KRL fra Fjellhaug, på UIO. Det vil si at jeg, med unntak av 10 poeng etikk, har alt som trengs på 60 gruppa mi på LAP. Hvilket igjen medbringer det lite motiverende faktum, at de to emnene jeg tar i høst, hvis eksamen fremdeles gjenstår, ikke kommer til å telle noe for graden min. Bortkastet, tror jeg er et passende ord. Ikke spør meg om hvordan jeg klarte dette..

Det er av rene økonomiske grunner at jeg ikke har hoppet av ennå. Det hadde nemlig vært greit å slippe å betale tilbake stipendet. Likevel. Nå som eksamen ligger farlig nært, og jeg ligger etter i lesinga (ikke noe stort sjokk) driver jeg å revurderer det hele.

Skal jeg:
1: Ta eksamen i begge emnene og få beholde hele stipendet - hvis jeg står.

eller skal jeg:
2: Ta eksamen i bare ett emne, lære alt (?) godt, og miste bare litt av stipendet.

Begynner å helle mer og mer mot toeren, men må bestemme meg snart.

Hva synes dere?

fredag, oktober 26, 2007

Jeg tegner igjen

Ja, som overskriften sier, så har jeg begynt å tegne igjen. Det begynner å bli en stund siden sist jeg tok i en blyant med noe annet fore enn akademisk skriving. Og jeg stortrives! Jeg har det aldeles storartet, og jeg kan ikke vente med å fortsette på bildet mitt.

Altså var det et forholdsvis dårlig sjakktrekk å sette seg ned og begynne å tegne...

For det første:
Nå vil jeg heller tegne enn å skrive oppgave.

For det andre:
så vil jeg heller tegne enn å lese pensum.

For det tredje (det som kanskje er mest urovekkende):
Jeg er begynt å VIRKELIG tvile på om jeg vil bli lærer. Det vil si: Jeg er begynt å VIRKELIG angre på at jeg ikke heller valgte en eller annen kunstskole framfor universitetet, eller noen estetiske fag framfor lektorprogrammet. Eller at jeg ikke bare blei skomaker.

For å si det sånn: UÆÆÆÆÆ!! What to do, liksom...

tirsdag, oktober 23, 2007

Hurra hurra hurra!

Først, bare for å eksemplifisere forrige innlegg:

Jeg skulle på seminar på UIO i dag. Litt viktig igrunn, siden det nærmer seg eksamen. Men t-banen kjørte fra meg. Det vil si: Jeg var for seint ute. Så jeg gikk hjem igjen.

Heller droppe hele seminaret enn å komme fem minutter for seint.


Så til noe langt mer viktig:

GRATULERER MED DAGEN, CHRISTEL!!

(Pakke kan ventes i posten om en liten stund.)

fredag, oktober 19, 2007

Slik står det til:

Jeg har sååå mye å gjøre, og såå mye tid å gjøre det på. Likevel gjør jeg det ikke. Og når jeg ikke gjør det jeg burde gjøre, gjør jeg heller ikke noe annet, for det ville jo ha vært en dum måte å bruke den tiden jeg har på; å gjøre noe gøy framfor noe nødvendig.

På Fjellhaug ble jeg fortalt at oktober og november er de mørkeste månedene for en student, og det er så sant, så sant.

Søvnbehovet øker i takt med de mørke morgentimene, samtidig som samvittigheten svekkes, og forelesninger anses som mindre viktig. Innsatsviljen synker, slik at oppgaver og andre forsøk på skolearbeid blir mindre helhjertet. Og bare vissheten om at alt dette kommer til å skje, gjør en deprimert.








mandag, oktober 08, 2007

Tannsituasjon:

Fremdeles avknekt.


Har hørt at folk med mellomrom mellom fortenna synger fint.

onsdag, oktober 03, 2007

Melding til Narve


NB! Legg merke til engelsken... meningsbærende og gramatisk korrekt! Dette lover godt for de neste fem årene.

søndag, september 30, 2007

Sprechen Sie deutsch?

Har jeg skrytt av at jeg kan tysk? Noen mener det. I så fall angrer jeg på det nå.

Praksisplass: Wang videregående skole
Fag: Tysk

Vi snakker riktig nok om observasjonspraksis. Men vi kan få undervise om vi vil. Kult nok det. Jeg har bare ikke hatt tysk siden ungdomsskolen, så det kan jo bli et lite problem. I tillegg har jeg på et eller annet tidspunkt klart å uttrykke at jeg husker mye fra tysktimene, for det meste gramatikk, og at jeg synes tysk er gøy. Det er jo sant. Men noen tok meg veldig bokstavelig. Hva hjelper det å kunne gramatikken, når jeg ikke kan noen ord? Heh... Lite med undervisning på meg, ja..

Ellers kan det jo bli litt interessant. Jeg på sosseskole. Gutter med pannebånd og jenter med høy lugg i veldig sideskill. Glir nok rett inn.

torsdag, september 27, 2007

Flying Nerve

Her sitter jeg på Ichtys og gjør ingen ting annet enn å kose meg, nyter en kakao og prøver å bidra litt på quizen. Og så plutselig faller deler av fortanna mi av. Hva gjør man med sånt?

Nå har jeg mellomrom mellom fortennene. Det er jeg og Kurt liksom. Og Hege. (Jeg joiner strå-mellom-tenna-konkurransen til sommeren, Hege. Med mindre jeg kan fiske det da, vel å merke.) Må si at det ser litt bedre ut medfødt.

Ja ja. Sånt skjer. I motsetning til dette:

lørdag, september 22, 2007

Kravstor, jeg? Nei, lagt i fra!

Jeg var på Expert i dag og kjøpte meg ny mobil. Jeg liker meg på Ekspert i Grimstad. I dag forsto jeg hvorfor.

Batteriet på den gamle falt ut opptil flere ganger (2) i løpet av bussturen hjem i går. Så i dag impulskjøpte jeg en Nokia 6300. Sølv og sort. Vakker. Flat. Classy.

Jeg var meget stolt da jeg åpnet eska og viste fram dagens vidunder til pappa.

Men, vent. Den var ikke sølv og sort. Ikke vakker heller. Flat var den. Men så visst ikke classy. Den var sølv og HVIT. Kjedelig å se på. Rett og slett upen.

Det som skjedde så, skjer ikke så alt for ofte i mitt liv. Jeg ringte til Expert. Jeg godtok det ikke. Jeg rett og slett klagde. På en veldig høflig og forståelsesfull måte, selvfølgelig. (Tidenes telefonsvarer by the way. På kav grimstadsk..ca sånn: "Mi e for øyeblikket litt opptatt...blablabla...men mi hjelpå de så fort mi har mulighed t det.") Ja, og Mr. Expert var ikke noe mindre høflig eller forståelsesfull. Så klart skulle jeg få bytte telefonen. MEN. "Mi stengå om fem minuttå."

Ingen bil, ingen sykkel, ingen kondis til å springe fire km på fem min. What to do? Jo, jeg kunne jo hente den på mandag. Eeeeller, nei. På mandag er jeg i Oslo. Litt fortvila. JEG VIL HA TELEFONEN MIN NÅ!! Akkurat det sa jeg selvfølgelig ikke.

Det som skjer nå, er at jeg rett og slett får spesialservice. Jeg er muligens Norges eneste som får oppleve Expert Home Delivery utført av en av butikkens egne ansatte på sin vei hjem.

Jeg må få legge til at jeg først protesterte. Det var jo aldeles ikke denne stakkaren sin feil at mobilen min var hvit. Jeg tilbød meg til og med å møte han et eller anna sted, så han slapp å finne fram til meg. Men, nei da. Ikke tenk på det. Han bor rett i nærheten, og dessuten kjenner han broren min. (Underforstått: han vet hvor jeg bor.) Det kaller jeg service!

Så sånn er det. Nå sitter jeg og venter.

Jeg liker meg på Expert i Grimstad

søndag, september 16, 2007

Jeg gjorde INGENTING.

Jeg skulle bare skyve litt på speilet (som også fungerer som skapdør) for å nå inn til tannbørsten.

Plutselig sto jeg der og kunne ikke gå noen vei, for skapets - og da særlig speilets - skjebne bokstavelig talt hvilte i mine hender.

Badet vårt mangler herved skap og speil.

Sånt skjer.

lørdag, september 08, 2007

I følge oppskriften, skulle jeg lage 24 muffins...

...det blei 57 stk. Noen som vil komme på muffinsfest?

torsdag, august 30, 2007

Slik trekker du om sofaen:

Stapp
Stapp


Stapp


Stapp


STAPP!

Og kos

lørdag, august 25, 2007

Mariann har fått seg jobb!

lørdag, august 18, 2007

Små og store gleder

Jeg har vært i Oslo i en uke, og har dermed også hatt fungerende mobil like lenge

Kjøleskapet og fryseren skinner

Sol

Narve og Ranveig har flytta inn

Sofaen har fått nytt trekk. Aldeles ingen enkel jobb, men vellykket.

Klem FM

Gamle venner

Nye venner

2-toget

Icaen er blitt Kiwi, og har oppe til 2300

Internett er tilbake (på sin måte)

Første uke på Universitetet er over

Jeg har laget utdanningsplan

"Overraskelses"selskap i P100

Stangselleri i kjøleskapet

Det finnes en TV-benk som er dyp nok, som i tillegg tåler tyngden av TV vårt

Jentekveld

torsdag, august 09, 2007

Vandrende vekkerklokker

Jeg har enten fått svært god hørsel over natten, eller så har noen flytta en gård inn i skauen nedenfor oss. I dag våkna jeg til rautende kyr.

Har aldri hørt dem før. Visste heller ikke at de fantes i området. Men i dag var de det første jeg hørte. Jeg er sikker på at jeg kunne høre hvert skritt de tok. Tror jeg våkna av lyden, men det kan jeg ikke si med sikkerhet. Men når jeg først var våken, fikk jeg i allefall ikke sove igjen på grunn av den. Klokka var 05.38. Herlig!


Forresten. Er det noen som trenger en bussbillett fra Grimstad til Oslo? Jeg har en som jeg ikke får brukt.

onsdag, august 01, 2007

Stort problem:

Hvem hadde trodd at det ville blit trekt tre ganger så mye skatt med tabellkort enn med prosentkort?

Ikke jeg.

Den svimlende summen som skulle komme til å pryde lønnsslippen for juli, min motivasjon gjennom en sommer med intens jobbing, var plutselig ikke så svimlende lenger. Og all motivasjon sank. Jeg som skulle kjøpe så mange sko...

Jeg har jo, gjennom nøye vurdering og prøving, plukket ut et lite (eller stort - kommer an på hvordan du ser det) og gjennomtenkt utvalg sko som jeg har planer om å kjøpe. Hadde planer om å kjøpe. Ingen på salg selvfølgelig. Nå må jeg altså kutte ned. Dette er fryktelig vanskelig.

Altså, for all del.. penger er ikke alt. Ikke sko heller. Men etter en måned med 176 arbeidstimer, og i forkant av nok et studieår med en foreløpig uviss jobbsituasjon hadde, hadde det jo uansett vært litt greit å ha noe ekstra i bakhånd.

Hvorfor forandret jeg ikke skattekortet??

Men jeg klarer meg. Sko kan jeg kjøpe seinere.

lørdag, juli 28, 2007

Utilgjengelig

Jeg må bare dele det med verden, at jeg for øyeblikket og fram til gang mellom 11. og 13. august er utilgjengelig på mobil.

Det kommer av den enkle grunn at jeg har byttet abbonement Jeg fikk spørsmål om hvilken adresse jeg ønsket å bruke, og oppgav instinktivt min adresse i Oslo. Lurt. Før jeg fikk summa meg og tenkt gjennom hva dette innebar (noe jeg sjelden har for vane å gjøre i tide), var tabben gjort uopprettelig. Båten var reist. Toget var gått. One Call har sendt sim-kortet mitt til Oslo.

Jeg er enn så lenge å treffe på hjemmetelefon. MSN av og til. Pappas mobil, hvis jeg er heldig..

Ellers er alt bra. Sola skinner ikke, men det er ikke så farlig. Jeg ser fram til høsten. Til å treffe folk igjen, til Universitetet, til MUF, til Angelos, til Oslo og til meldinger...

Imens skal jeg fortsette mitt primitive liv her i sør, og prøve og holde ut... :)

torsdag, juli 26, 2007

Kom over et refreng til Casting Crowns:

But if we are the body
Why aren´t His arms reaching?
Why aren´t His hands healing?
Why aren´t His words teaching?
And if we are the body
Why aren´t His feet going?
Why is His love not showing them there is a way?
There is a way.


"Dere er Kristi legeme, og hver enkelt er dere hans lemmer." 1. Kor 12,27

onsdag, juli 25, 2007

Gledelig sommer

Vi sørlendinger går visst en tung høst i møte. Årets sommer - eller mangelen på den, om du vil - gjør oss, i følge en mann på P2, tyngre til sinns. Dette vil resultere i at vi i høstmånedene som kommer, lettere lar oss irritre og bli deprimerte.

Dette kommer heldigvis ikke til å skje meg. Jeg jobber inne hele tiden. Ingen mulighet til å se været... Siden bare tanken på en sommer uten sommervær kan være deprimerende nok, velger jeg å tro at det har vært strålende sol og mangeogtjue grader ute siden 18. juni.

Jeg går en gild høst i møte. (Hvordan skrives gild forresten?? Gild? jild? jill?)
Dessuten har jeg stor tro på august. I august er det alltid fint vær. Da har jeg fri.

lørdag, juli 21, 2007

Neste år (det vil si: fra høsten av) skal jeg...

.. gå på Universitetet i Oslo på Lektor- og adjunktprogrammet, på fremmedspråk
.. bli boende i Sinsenterrassen, men med nye samboere
.. begynne å trene på Domus Atletica
.. skaffe meg jobb
.. ikke bruke penger på så mange unødvendige ting
.. bli flinkere til å lage mat
.. bli en mer selvdisiplinert student
.. lese pensum hver dag
.. bli gørrgod i engelsk
.. fortsette å synge i Angelos
.. lære å bake brød
.. male og tegne mer
.. vurdere å kjøpe piano
.. holde rommet mitt ryddig
.. gå på flere formiddagsmøter i misjonssalen
.. føre regnskap.. kanskje
.. kjøpe litt færre sko (merk at dette ikke går under punkt nr 5, som handler om unødvendige ting..)
.. glede meg
.. holde kontakt med gamle venner
.. bli flinkere til å huske bursdager

Hva skal du til neste år?

mandag, juli 16, 2007

Siden sist:

Jobb

Nye sko

Nye sandaler?

Et lite glimt av sol

Skral

Regn

Internett på dataen min

Album fra året som har gått

Forkjølelse

onsdag, juli 11, 2007

Jobbing

For en drøy ukes tid siden:
Stian: "Hei, Mariann. Kult og se deg."
Mariann: "Hei, Stian. Kult og se du au..!"
Stian: "Du, kan du jobbe mandag fra 1000-1700, og tirsdag fra 1000-1900?"
Mariann (tenker litt før hun svarer): "Ja. Klart det."

Litt seinere samme dag:
Mariann sjekker arbeidslistene, for å se hvem hun skal jobbe sammen med. "Å nei!" Utbryter hun i det hun oppdager at hun skal jobbe alle de andre dagene samme uken, noe som vil si at nå har ikke Mariann fri noe mer på fire og en halv uke. "Å nei igjen!" Det går opp for henne at onsdagen etter skal hun jobbe 1000 til 1900 da også. To dager på rad. Det er litt kjedelig. "Men", tenker hun, "det er slikt det blir penger av."

Noen dager seinere:
Telefonen ringer. Det er Stian.
Stian: "Hei, Mariann. Kjempehyggelig å prate med du igjen!"
Mariann: "Hei, Stian, og i lige måde!"
Stian: "Du, det e ein som e sykemeldt. Men ho som skal jobbe for ho på torsdag fra 1100 til 1900 kan ikkje åpne eller stenge... og så skal jo du jobbe fra 1000-1700. Tror du du kunne ha..."
Mariann sjekker abreidslista (som ikke er oppdatert) og tenker: "E ska jo ikkje jobbe såå mye. Noen timer ekstra på torsdag ska nå gå greit."
Mariann sier: "Klart e kan bytte vakt med ho, og jobbe fra 1000-1900!"
Stian:"Du e kul!"

Så. Enda litt seinere:
Telefonen ringer igjen. Det er Helene.
Helene: "Hei, Mariann."
Mariann: "Hei, Helene."
Helene: "Du, du skal jobbe til elleve på Nattåpent t fredag, ikkje vel?"
Mariann: "Jo"
Helene: "Har du mulighet t å komme litt tidligere. Tre eller fire eller noe? Bare hvis du kan altså.."
Mariann tenker(mens hun går gjennom arbeidlista i hodet): "Ja, e ska jo ikkje jobbe såå mye. Noen ekstra timer e bare greit."
Mariann sier: "Ja, klart det. E kommer klokka tre e."

Dette har jeg funnet ut:
1.
Jeg kommer til å jobbe minst 48 timer denne uka.
2a. Jeg skal begynne å skrive ned alle avtalene mine på samme sted.
2b. Jeg skal begynne å gå med en syvende sans i lomma. Konstant.
3. Jeg kommer til å bli rik i sommer.
4. Jeg gleder meg til søndag.


Mvh en småsliten, men ellers meget fornøyd Mariann

lørdag, juli 07, 2007

Sang på hjernen

"Når jeg blir møkkalei, så lager jeg en hatt..."

Latteren satt løst på Apotekergården i går. Jeg var så heldig å få gratisbillett til Sommershowet Tres Amigas gjennom senteret, så jeg hadde en hyggelig kveld sammen med to kolleger.

Norges morsomste kvinner Linn Skåber, Lene Kongsvik Johansen og Ina Breivik gjorde kvelden uforglemmelig! Og jeg tør påstå at samtlige betalende gjester synes showet var vel verdt sine 280 kroner. Har hørt rykter om terningkast seks i et par aviser.

Så må jeg få si at jeg synes det er umåtelig kult at disse tre kjendisene pluss Bjarte Hjelmeland (og sikkert noen fler) gidder å bruke så mye tid på en liten oppsetning (som absolutt ikke er så liten) på en liten scene i bakgården til Apotekergården (som forøvrig skal være sørlandets eneste gourmetrestaurant!!) i en liten by som Grimstad. Folkens! Ta dere en tur. De er her hele juli ca. Hver dag. Meget bra!

Men! Den sangen. Det var Lene Kongsvik Johansen som sang den. Hun spilte en dame som skulle stille med egen hattebod på nytelsesfestivalen, som går av stabelen om noen uker. Hun var aldri sur og aldri lei. Hun lot nemlig følelsene få utløp på hattene hun lagde. En sinnstemning = en hatt. Det var en morsom sang. Såpass husker jeg. Og så husker jeg første strofe på siste vers. Men ikke mer. Så jeg har gått i et døgn nå og sunget "Når jeg blir møkkalei, så lager jeg en hatt...nanananana...Når jeg blir møkkalei, så lager jeg en hatt....tralalala...Ååååå når jeg blir møkkalei, så..." Og så videre, og så videre. Jeg tror dere forstår.

UTROLIG irriterende.

onsdag, juli 04, 2007

Hyllest til bussjåførene i Grimstad

Når jeg tar bussen synes jeg det er fint...
..å bli møtt med et ekte og hyggelig smil (om ikke ekte, så i hvertfall et meget overbevisende et..) og et"hei."

..når sjåføren tilbyr seg å stoppe litt henforbi det egentlige busstoppet slik at en eldre dame som er litt dårlig til beins får kortere vei til hjemmet sitt.

..at sjåføren av og til tar initiativet til en liten hyggelig samtale om vær og vind og alt det som interessant er.

..at bussen kan ta en liten omvei og bringe en passasjer fortere på jobb hvis han har dårlig tid, når de resterende passasjerene ikke har det.

..at selv den verste fjortisen av typen "to cool for school", som ikke har for vane å vise noen tegn til høflighet og respekt, snur seg i døren, smiler og sier "ha det" eller "takk for turen" til busssjåføren.

..å motta gratulasjon på bursdagen min, av en "ukjent" sjåfør som så bilde og hilsen fra farmor i avisa, og syntes jeg lignet på jenta på bildet.

..å få tilbud om å bli sluppet av rett på utsiden av døra til senteret når det høljregner, selv om busstoppet bare er kanskje 30 meter unna.

..å bli gjenkjent av gamle sjåfører som synes det er lenge siden de har sett meg nå, og som lurer på hvordan jeg har det i Oslo.


Det som også er koselig, er at jeg fremdeles er på hils med han som kjørte skolebussen mellom Grimstad og Lillesand nesten hver dag gjennom mitt siste år på videregående, når møter på han i byen.


Lenge leve små byer med lite folk og svært hyggelige og høyt verdsatte bussjåfører. Dette er noe annet enn i Oslo...

mandag, juli 02, 2007

Tur til Kristiansand

Siden jeg så smertefullt måtte oppdage at Sørlandsenteret ikke lenger har noen rimelige fotobutikker (eller noen fotobutikk i det heile tatt), har jeg lenge planlagt å reise til Kristianby for å avlegge Japan Foto en liten visitt. Det har seg nemlig sånn at der kan jeg fremkalle mine 309 digitale bilder for intet mer enn 0,99 kr pr bilde. Det vil si: Der kunne jeg ha framkalt mine 309 digitale bilder...osvosv...dersom Japan Foto fremdeles lå i Kristianby. Hvilket de ikke gjør. (..og som de for den saks skyld heller ikke har tatt seg bryet med å informere om på nettsiden)

Så det var 106 busspenger rett i dass (hvis en ser bort i fra de to t-skjortene og de to CDene jeg anskaffet meg på H&M og Platekompaniet, butikker som, selv om de er aldri så etterlengtet, ennå ikke er å oppspore i Grimstad).

Det lille lysglimtet midt oppi elendigheten, er det at vår lokale fotoforretning - Elite Foto - har et lignende tilbud å komme med. Jeg hadde bare ikke lest det som sto med liten skrift. Fast lavpris: 1,99 kr pr bilde! Over 300 bilder: 0,99 kr pr bilde. (De burde lære seg litt om markedsføring og reklame og blikkfang og alt det der.)

Så det så.

Og ja, forresten. Jeg har bestilt billett til Skral. Jeg gleder meg.

søndag, juli 01, 2007

Mr Darcy

Alle har vel fått med seg Jane Austens "Stolthet og fordom" i en eller annen form?! Selv har jeg kun sett den siste filmen fra 2005. Den med Keira Knightley og de. Og den var usannsynlig bra! Romantisk og rørende. Meget vakker.

På et boksalg nå nettopp fant jeg en liten engelsk(!) godbit. "Me and Mr Darcy" av Alexsandra Potter. På forsiden står det: "Every girl is looking for her Mr Darcy. Imagine if you found the real one..."

Altså greit. En gentlemann hadde ikke vært å forakte. Og slik jeg kjenner Mr Darcy, spilt av Matthew Macfadyen, så er han ikke så reint ufin å se på heller. Men som vi alle vet: Skjønnhet kommer innenfra. Og da melder spørsmålet seg: "Er virkelig den berømte Mr Darcy verdig tittelen idealmannen? Eller årehundrets catch (eventuelt årtusenets catch)? Eller rett og slett drømmemannen? Slik det blir gitt uttrykk for, i hvertfall så langt, i denne boka?

Jeg vet ikke jeg, jenter. Er Mr Darcy oppskrytt?

torsdag, juni 28, 2007

Jeg spiser...

..alltid de halve peanøttene først, siden de hele er best.
..de hele peanøttene ved å sutte på de litt før jeg deler de. Spiser en halvdel, så den lille klumpen øverst i midten og til slutt siste halvdel.
..en og en rille på bølgete potetgull. (Viktig å få en fin kant.)
..det ytterste sjokoladelaget på stratosen først.

Er det sært?
Hege gjør det også.

onsdag, juni 27, 2007

Regnvær

Det regner. Det har regna. Det skal regne. Jeg har fri, og det regner. Drittvær.

Men det går fint. Jeg befinner meg heldigvis ikke under en tynn halvveis vanntett teltduk som, lurt nok, er slått opp over en liten grop som samler opp vann, på en gresslette på Hovefestivalen. Det er det mange andre som gjør.

søndag, juni 24, 2007

Min St Hans

Dagen startet med noen timers jobbing. Jeg solgte sko og rydda lager.
Da jeg var ferdig labba jeg hen til Grømbukta for å hente bilen, og kjørte hjem..
..for å pakke klær og kamera.

Så bar det ut på sjøen. Vi tok en koselig liten putretur inn til byen der showet foregikk (båtpynt-konurranse og slikt)..

..og forbi Kuskjær..

..før vi la til i Paradisbukta, og kunne slappe av (i den plutselige regnbygen) med litt lesestoff ..

..under den nye vantette kalesjen vår..

..mens andre var ute og grilla.

Pappa syns ikke det gjorde noe at det regnet..

..for han kunne bare trylle fram et lite, men stort nok, kjøkken,
så ble det middag den dagen også.


Litt ut på kvelden tente de bålet på Marivold, og vi koste oss med hyggelige naboer..

..og kaffemat.

Pappa måtte feste loddet på ankertauet i tilfelle noen av båtene som kom for å se på bålet skulle komme for nært.
Det gjorde de heldigvis ikke, og snart kjørte de vekk alle sammen, for å se på bålet på Kuskjær.
Det var ikke nok dyner i båten, så jeg måtte reise hjem for å sove i min egen seng.

Hva gjorde du på St Hans?

onsdag, juni 20, 2007

Lurt

Vi er vel alle enige om at å gå på handletur i ferier ikke er helt ideelt. Byen og butikkene fylles med turister (noe som jo er hyggelig) men også, særlig i disse dager, med ungdomskoleelever som endelig har fått fri for sommeren. Nå samles de i sentrum med intet annet fore enn å oppta plass og å lage unødvendig mye lyd. En av dem løp på meg i går. Jeg så at hun kom løpende, med en liten guttunge etter seg. Hun så ut til å ha kontroll nok til komme seg forbi meg med god klaring. Så jeg gadd ikke bry meg. Plutselig gjorde hun en uventet vending, og løp rett i meg. Og hva tror dere skjedde så? Ikke et "Beklager" eller "Gikk det greit?" Ikke en gang et unnskyldende blikk. Dagens ungdom.

Men, ja. Det er travelt å handle. Om det ikke nødvendigvis er kø i butikkene, er det kø i gatene på grunn av alle ungene. Og det er bråkete. Men når handleturen faktisk blir en nødvendighet, så har jeg et lite tips:

- Velg en dag med gode værutsikter. Det kommer garantert flere av dem, så det er ikke så farlig å bruke en av dem til handling.
- Dra til et kjøpesenter som ligger såpass upraktisk til i forhold til andre serverdigheter som sjø, frisk luft og strand, at folk flest reiser andre steder (I mitt tilfelle: Sørlandssenteret.)
- Vær så god. Nyt en koselig og avkjølende handletur der du og et titalls andre lure folk har sørlandets største kjøpesenter for dere selv. Ikke en gang sto jeg i kø.
(Men hvordan et så stort senter kan tillate seg å ikke ha en fotobutikk, det kan jeg ikke fatte og begripe...)

I går hadde jeg forøvrig årets første båttur i jodaen. Familiens store stolthet. Nylig reparert og nypolert som den er, og med ny kalesje tok den seg riktig så godt ut der den putra over Groosefjorden. En kort tur ut til Store Hampholmen etter jobb, vafler, frukt og en god bok - fin avslutning på en travel dag.

Båt

Frukt


Vafler
God bok

torsdag, juni 14, 2007

Hjem kjære hjem

Etter at et visst hjemreisetidspunkt gjentatte ganger (åtte i alt) måtte utsettes - ikke fordi jeg så gjerne ville bli igjen i Oslo for å oppleve byens sommeridyll og kvelende varme så lenge som mulig, men av helt andre mer tidkrevende grunner (pakking, vasking, tur) - har jeg omsider klart å karre meg sørover og er endelig ferdig inlosjert og utpakka på sommerresidensen min i Viggo Ullmannsvei. Solen skinner og livet smiler.

Om en dag, kanskje to, skal båten for andre gang i år sjøsettes, frisk som en fisk. Da skal sommeridyllen, betraktes, benyttes og ikke minst nyyytes fra en liten velutvalgt holme, hvor ingen problemer større enn at jeg kan hamle opp med dem i liggende sole-seg-stilling får innpass.

Hjem, hjem, hjem

Nå har jeg pakket. Det vil si, jeg pakket i natt. Kanskje fra klokka tolv til to eller muligens nærmere halv tre. Så, ja. Det er grunn til å være skeptisk til hva jeg har fått med meg. Men ettersom jeg fulgte en nøye utarbeida pakkeliste fra tidligere på dagen, og kanskje enda mer på grunn av at pakking ikke akkurat er min favoritthobby, heller tvert om, så ser jeg ingen grunn til gå over sakene på nytt for å sjekke. Så jeg har pakka.

- En middels stor koffert med klær.
- En 60 l tursekk med klær, sko og diverse andre nødvendigheter for en laaang sommerferie.
- En pose str XL til bunaden.
- En veske til bussturen.
- Dataen.

Ca sånn ser det ut:



Så om noen timer skal jeg (alene) dra alt dette med meg ned til Oslo S, hive meg på en buss som skal sørover, og endelig, ENDELIG komme meg hjem.

mandag, juni 11, 2007

Kortur til Vestre-Gumøy i Kragerø

båt
frisk sjøluft
bading
SOOOOOL
Angelos
barbeint
mygg
reker
KLM (korleker-mesterskap)
Skaumann ho skaumann ho ho
mer bading
Jomfruland
is
solkrem
mårrabad
saltvannshår
grilling
måkeskrik
solbrente skuldre
utedo
sekkeløp
myggstikk (24 stk)
linedance
ingen dusj
sang
volleball
sjø
lite søvn
andakt
KLM-pokal
venner

E har hatt en fin helg!

tirsdag, juni 05, 2007

blabla

I dag har jeg spist TRE pinneis (Tro meg. Det er ikke daglig kost.) uten å betale et rødt øre. Den første, Isabella vanilje med sjokoladetrekk, mottok jeg riktignok som betaling/belønning/takk for bortimot 7 minutters arbeidsinnsats på Fjellhaugkjøkkenet etter lunsj. Men de resterende to, en lollipop og en pinup, ble gitt meg av rein godhet, deleglede og medmenneskelighet. Tre små gleder midt oppi eksamensstress og andre bekymringer.

Forresten.

Jeg minnes vagt noe jeg lærte en gang i mine glade ungdomsdager. En husker kun 20% av det en leser.

Med andre ord: Man glemmer 80% av det en leser. 80%! Det gjelder vel helst lesing i form av skippertak. Og dermed gjelder det meg. Først nå begynner dette faktum faktisk å bekymre meg. Noe grenseløst.

søndag, juni 03, 2007

Et nytt "What to do?"

Livet mitt er ikke bare enkelt for tiden. Litt mer opptar hjernen min, enn den er i stand til å håndtere.

Sommerplaner.
Eksamenslesing.
En altfor nærliggende eksamen.
Diverse andre små og store daglige bekymringer:
Hvilke sko skal jeg ha på?
Hva skal jeg spise til middag i dag?
Skal jeg spise middag?
Hvordan skal jeg klippe meg?
Når skal jeg reise hjem?
Bunad eller ikke bunad på avslutningsfesten ? (Faktisk en problemstilling jeg har grublet urovekkende mye over de siste dagene).
Skal jeg opp til frokost på Fjellhaug i mårra?

Og, som om ikke det var nok, så begynner tankene om neste år å skremme meg.

Har jeg valgt riktig?
Kan jeg bli lektor?
Kan jeg bli lektor i nordisk eller engelsk?
Kan jeg i det hele tatt undervise?

Sånn har jeg det hvert år på denne tiden, så det er bare normalt. Men det har dukket opp et nytt problem: Jeg mangler 10 poeng for å få fullt stipend til neste år. Hva gjør jeg? What to do??

Exfac med M2?
Et eller anna fag på universitetet? (vet ikke om det overhodet er mulig)
Noen bibelfag på M2?
Gresk? (faktisk det eneste som virkelig frister, men litt upraktisk når det gjelder tidspunkt)
KRL 105 som fjernstudent, og dermed fullføre grunnfaget som jeg ikke får i år?
Prekenlære?
??

Der er mange muligheter. Men muligheter krever en avgjørelse. Jeg er ikke i stand til å ta avgjørelser akkurat nå. Jeg har for mye annet å tenke på.

fredag, juni 01, 2007

Hårklipp?

Som dere sikkert har fått med dere i løpet av året, så er det ca 10 måneder siden Rikshospitalet tok halvparten av håret mitt, og jeg satt i en sykehusseng og grein over en ganske lite fin pigg fra ørene og ned.

Nå har piggen blitt ganske lang. 11,4 cm ganske nøyaktig. For lang til at den lett lar seg skjule under det resterende håret (hvis tykkelse ikke var stort å skryte av i utgangspunktet). Men fremdeles for kort og glatt til at den vil holde seg på plass i en hestehale. Når jeg bøyer hodet detter det lange håret fram, mens det korte blir liggende igjen i nakken. Det tror jeg må se ganske tåpelig ut for de som skulle befinne seg bak meg, og som helt sikkert stirrer på nakken min.

Så jeg skal klippe meg, og jeg har kanskje planer om å klippe alt like langt. Eller kort. Alt ettersom hvordan en ser det. Men jeg vet ikke. Tør muligens ikke.

Jeg er klar over at jeg ved flere anledninger har uttrykt meg ganske eplekjekt, og sagt at: "Det er bare hår, det vokser alltids ut igjen." Men da har det liksom dreid seg om andres hår. Noen som angra på en mislykka klipp. Eller noen som lurte på om de skulle tørre å klippe seg.

Nå befinner jeg meg i den situasjonen. Ikke fullt så tøff lenger. Skal? Skal ikke? Trenger råd. Og penger. (Innen tirsdag)