mandag, september 29, 2008

Ukas anbefaling

I går satt jeg i Colosseum og gråt. "De usynlige" var verdt alle sine seksere samt de hundre kronene det kostet å få komme inn og se den. Sjeldent at en film klarer å vekke så mange følelser i meg på en gang. Må sees!

onsdag, september 24, 2008

There's a certain Slant of light

Her er nok å henge fingrene i for tida. Dessverre, får en vel kanskje si, for jeg hadde nettopp lunsjpause - en veldig lang en - og da la jeg merke til at sola steiker som bare juling ute. Kanskje ikke så vanskelig å gjette hvor jeg egentlig ønsker å befinne meg for øyeblikket. Men livet har lært meg at en ikke alltid kan gjøre som en vil. Særlig ikke midt i skoleåret.

Jeg har fått utdelt to av tre kvalifiseringsoppgaver, og en av dem går ut på å tolke diktet 'There's a certain Slant of light' av Emily Dickinson. Og for å si det sånn, det er ingen enkel oppgave. Noe av det første foreleseren sa om forfatteren, var omtrent dette: "Her poems are just really really extremely hard to get." Jeg er ikke sikker, men jeg tror jeg hørte noen literaturentusiaster juble fra første rad da hun sa det. "Så spennende! Et uforståelig dikt!"

Jeg, på den andre siden, tenkte mer i retningen: "Oh no! Ingenting åpenlyst? Må jeg faktisk tolke alt? Absolutt ALT? Å drrrit." Hva er det med å skrive i bilder og symboler, liksom? Og hva skjedde med 'bokstavelig talt'? Har vi ikke nok kommunikasjonsproblemer i denne verden?

Jeg har heldigvis kommet litt igang, og da går alt litt lettere. Det som er greit med tolkning, er at det ikke finnes noen fasit. Så det er i grunn nesten bare å tolke i vei. Jeg er ganske så fornøyd med at jeg har klart å finne min egen theses statement allerede. Den er kke helt ferdig og velformulert ennå, men det går i at diktet handler om at livet er et paradoks. Noen som ser det, eller?

There's a certain Slant of light,
Winter Afternoons--
That opresses, like the Heft
Of Cathedral Tunes--

Heavenly Hurt, it gives us--
We can find no scar,
But internal difference,
Where the meanings are--

None may teach it--Any--
'Tis the Seal Despair--
An imperial affliction
Sent us of the Air--

When it comes, the Landscape listens--
Shadows--hold their breath--
When it goes, 'tis like the Distance
On the look of Death--

torsdag, september 18, 2008

Ukas beste dag:

Fantastisk digg og stå opp forholdsvis tidlig og spise litt frokost for så å reise av gårde til Domus for å svømme noen meter. Frokosten/lunsjen på kantina der etterpå er ikke mindre deilig, særlig ikke når vi kommer rett etter at de har stekt nytt brød. Mmmm.


Nå sitter jeg og venter på at gramatikkseminaret mitt skal begynne. Jeg liker gramatikk! Etterpå skal vi shoppe litt i byen, og i kveld samles jentene igjen til bibelgruppe. Det blir bra!


Jeg tror kanskje torsdag er min favorittdag...

søndag, september 07, 2008

Vi har fått TV!

Det vil si: vi har fått TV-kanaler, ikke TV. TV vårt er nemlig ikke akkurat et som slår en å være anskaffet nå nylig. Det ser vel heller litt gammelt ut. Men skinnet kan bedra. Det er überfantastisch og utrolig koselig av utseende, og det fungerer like bra og knirkefritt som en nysmurt smijernsport. Om ikke bedre!

Siden vi for lengst har innsett og akseptert vår inkompetanse når det gjelder tekniske ting, som f. eks TV og alt som hører til det, stolte vi blindt på det forgjengerene våre fortalte oss (eventuelt det vi synes det hørtes ut som at de sa.. eller kanskje det jeg synes det hørtes ut som at de sa), at vi må skaffe oss abonnement og slikt selv, slik at vi kan bruke TV til å faktisk se på TV. Noe vi hadde store og seriøse planer om å gjøre. Vi snakka veldig mye om det, og tenkte på det enda oftere. Og en vakker dag skulle vi i vår søken bare snuble over et superbillig abonnement, som ga oss alle ønskelige kanaler til en forsvinnende liten, nærmest ubetydelig pris. Det var den store og seriøse planen. Og vi skulle sette den ut i livet.

Vi skulle det altså. Virkelig. Det er sant.

Men så var det det her med inkompetanse, da. Så, det ble aldri gjort. Vi visste jo ikke hvor vi skulle begynne. Where to look? What to look for? Ok. Det var en liten overdrivelse. Så dumme er vi faktisk ikke. Vi gjorde litt research, og hadde på et tidspunkt et lite knippe mulige abonnementer for hånden. Det ene billigere enn det andre.. skjønt, ingen så billige som vi hadde planlagt. Vi vurderte faktisk å kontakte styrelederen for borettslaget og forhøre oss om mulighetene til å montere parabol på veggen, for det var nemlig nødvendig om vi ville ha det billigste abonnementet.

Men så langt kom vi ikke. Heldigvis, kan vi kanskje si. For here comes Bjarte the Best, og foreslår at vi kanskje bare bør prøve å stappe i antennekabelen, for det trodde han at de forrige beboerene hadde gjort (Ranveig, jeg er fullt klar over at du har ytret et lignende forslag på et mye tidligere tidspunkt. At vi ikke gjorde et forsøk før Bjarte foreslo det samme, er jo litt pinlig. Men hva kan jeg si? Han er gutt, du er jente, og jeg lever med den vrangforestillingen, at kunnskap på slike tekniske områder er kjønnsrelatert. Sorry.)

Uansett. Det funka det. Og vi har fått TV! Noe vi gleder oss stort over! Endelig enda et forstyrrende element å søke til i studeitiden.

Rulleteksten til HOUSE!!!
Vi har savnet rulletekster. Og reklame. Og uridiotiske humorserier. Og America's Funniest Home Videoes. Alt er gøy når en ikke har hatt TV på et over en måned.