Å ligge der og dra seg til lyden av måkeskrik og bølger som skvulper mot skroget, bare få centimeter fra hodet, mens en vurderer om mårrabadet skal finne sted før eller etter frokost, vel vitende om at varmegradene stadig stiger både i lufta og i vannet, er bare helfantastisk! Finnes ikke noe bedre.Frokosten kommer etterhvert på bordet. Jeg bestemte meg for å vente med det badet. Det gjorde ikke pappa, og nå er han i storform. Radioen kommer på på full guffe, og pappa bruker den gulvplassen som er igjen etter at bordet er slått ut til å vise meg og mamma og våre kjære naboer hvordan en spiller elgitar og danser på en gang. Heldigvis kjenner vi naboene våre godt. Det begynner å blåse ganske kraftig, men det gjør ikke noe for vi letter bare anker og putrer rundt til vi finner et sted der det ikke blåser. Eller helst et sted der det bare blåser litt, for det er blitt så utrolig varmt og da må vi ha litt vind.
Pappa har alltid sagt at båten er hytta vår. Og det fine med den er at den ligger ved vannkanten. En må aldri gå langt for å ta seg et bad. En trenger nesten ikke gå i det hele tatt. Og det er godt på sånne smeigedaer som dette, for da rekker en ikke en gang å tørke ferdig der framme på dekk, før en må uti for å kjøle seg ned på nytt. Deretter er veien er kort tilbake til krim-romanen som ligger der og venter, med bølgete sider, for jeg glemmer jo alltid å tørke hendene helt før jeg åpner boken igjen.
Livet er rett og slett herlig!
Dessverre tar sånne dager også slutt, og noen av oss (meg) begynte ikke ferie på mandag, og må tilbake til hverdagen og sommerjobben, mens andre kan putre videre ut i solnedgangen, og gjenoppleve denne dagen i noen uker til (forutsatt at været holder seg slik det har vært i det siste, hvilket vi selvfølgelig håper det gjør, for mamma og pappa sin skyld)
