Jeg spiser...

..alltid de halve peanøttene først, siden de hele er best.
..de hele peanøttene ved å sutte på de litt før jeg deler de. Spiser en halvdel, så den lille klumpen øverst i midten og til slutt siste halvdel.
..en og en rille på bølgete potetgull. (Viktig å få en fin kant.)
..det ytterste sjokoladelaget på stratosen først.

Er det sært?
Hege gjør det også.

Regnvær

Det regner. Det har regna. Det skal regne. Jeg har fri, og det regner. Drittvær.

Men det går fint. Jeg befinner meg heldigvis ikke under en tynn halvveis vanntett teltduk som, lurt nok, er slått opp over en liten grop som samler opp vann, på en gresslette på Hovefestivalen. Det er det mange andre som gjør.

Min St Hans

Dagen startet med noen timers jobbing. Jeg solgte sko og rydda lager.

Da jeg var ferdig labba jeg hen til Grømbukta for å hente bilen, og kjørte hjem..

..for å pakke klær og kamera.

Så bar det ut på sjøen. Vi tok en koselig liten putretur inn til byen der showet foregikk (båtpynt-konurranse og slikt)..

..og forbi Kuskjær..

..før vi la til i Paradisbukta, og kunne slappe av (i den plutselige regnbygen) med litt lesestoff ..

..under den nye vantette kalesjen vår..

..mens andre var ute og grilla.

Pappa syns ikke det gjorde noe at det regnet..

..for han kunne bare trylle fram et lite, men stort nok, kjøkken,

så ble det middag den dagen også.

Litt ut på kvelden tente de bålet på Marivold, og vi koste oss med hyggelige naboer..

..og kaffemat.

Pappa måtte feste loddet på ankertauet i tilfelle noen av båtene som kom for å se på bålet skulle komme for nært.
Det gjorde de heldigvis ikke, og snart kjørte de vekk alle sammen, for å se på bålet på Kuskjær.

Det var ikke nok dyner i båten, så jeg måtte reise hjem for å sove i min egen seng.

Hva gjorde du på St Hans?

Lurt

Vi er vel alle enige om at å gå på handletur i ferier ikke er helt ideelt. Byen og butikkene fylles med turister (noe som jo er hyggelig) men også, særlig i disse dager, med ungdomskoleelever som endelig har fått fri for sommeren. Nå samles de i sentrum med intet annet fore enn å oppta plass og å lage unødvendig mye lyd. En av dem løp på meg i går. Jeg så at hun kom løpende, med en liten guttunge etter seg. Hun så ut til å ha kontroll nok til komme seg forbi meg med god klaring. Så jeg gadd ikke bry meg. Plutselig gjorde hun en uventet vending, og løp rett i meg. Og hva tror dere skjedde så? Ikke et "Beklager" eller "Gikk det greit?" Ikke en gang et unnskyldende blikk. Dagens ungdom.

Men, ja. Det er travelt å handle. Om det ikke nødvendigvis er kø i butikkene, er det kø i gatene på grunn av alle ungene. Og det er bråkete. Men når handleturen faktisk blir en nødvendighet, så har jeg et lite tips:

- Velg en dag med gode værutsikter. Det kommer garantert flere av dem, så det er ikke så farlig å bruke en av dem til handling.

- Dra til et kjøpesenter som ligger såpass upraktisk til i forhold til andre serverdigheter som sjø, frisk luft og strand, at folk flest reiser andre steder (I mitt tilfelle: Sørlandssenteret.)

- Vær så god. Nyt en koselig og avkjølende handletur der du og et titalls andre lure folk har sørlandets største kjøpesenter for dere selv. Ikke en gang sto jeg i kø.

(Men hvordan et så stort senter kan tillate seg å ikke ha en fotobutikk, det kan jeg ikke fatte og begripe...)

I går hadde jeg forøvrig årets første båttur i jodaen. Familiens store stolthet. Nylig reparert og nypolert som den er, og med ny kalesje tok den seg riktig så godt ut der den putra over Groosefjorden. En kort tur ut til Store Hampholmen etter jobb, vafler, frukt og en god bok - fin avslutning på en travel dag.

Båt

Frukt

Vafler
God bok

Hjem kjære hjem

Etter at et visst hjemreisetidspunkt gjentatte ganger (åtte i alt) måtte utsettes - ikke fordi jeg så gjerne ville bli igjen i Oslo for å oppleve byens sommeridyll og kvelende varme så lenge som mulig, men av helt andre mer tidkrevende grunner (pakking, vasking, tur) - har jeg omsider klart å karre meg sørover og er endelig ferdig inlosjert og utpakka på sommerresidensen min i Viggo Ullmannsvei. Solen skinner og livet smiler.

Om en dag, kanskje to, skal båten for andre gang i år sjøsettes, frisk som en fisk. Da skal sommeridyllen, betraktes, benyttes og ikke minst nyyytes fra en liten velutvalgt holme, hvor ingen problemer større enn at jeg kan hamle opp med dem i liggende sole-seg-stilling får innpass.

Hjem, hjem, hjem

Nå har jeg pakket. Det vil si, jeg pakket i natt. Kanskje fra klokka tolv til to eller muligens nærmere halv tre. Så, ja. Det er grunn til å være skeptisk til hva jeg har fått med meg. Men ettersom jeg fulgte en nøye utarbeida pakkeliste fra tidligere på dagen, og kanskje enda mer på grunn av at pakking ikke akkurat er min favoritthobby, heller tvert om, så ser jeg ingen grunn til gå over sakene på nytt for å sjekke. Så jeg har pakka.

- En middels stor koffert med klær.

- En 60 l tursekk med klær, sko og diverse andre nødvendigheter for en laaang sommerferie.

- En pose str XL til bunaden.

- En veske til bussturen.

- Dataen.

Ca sånn ser det ut:

Så om noen timer skal jeg (alene) dra alt dette med meg ned til Oslo S, hive meg på en buss som skal sørover, og endelig, ENDELIG komme meg hjem.

Kortur til Vestre-Gumøy i Kragerø

båt
frisk sjøluft
bading
SOOOOOL
Angelos
barbeint
mygg
reker
KLM (korleker-mesterskap)
Skaumann ho skaumann ho ho
mer bading
Jomfruland
is
solkrem
mårrabad
saltvannshår
grilling
måkeskrik
solbrente skuldre
utedo
sekkeløp
myggstikk (24 stk)
linedance
ingen dusj
sang
volleball
sjø
lite søvn
andakt
KLM-pokal
venner

E har hatt en fin helg!

blabla

I dag har jeg spist TRE pinneis (Tro meg. Det er ikke daglig kost.) uten å betale et rødt øre. Den første, Isabella vanilje med sjokoladetrekk, mottok jeg riktignok som betaling/belønning/takk for bortimot 7 minutters arbeidsinnsats på Fjellhaugkjøkkenet etter lunsj. Men de resterende to, en lollipop og en pinup, ble gitt meg av rein godhet, deleglede og medmenneskelighet. Tre små gleder midt oppi eksamensstress og andre bekymringer.

Forresten.

Jeg minnes vagt noe jeg lærte en gang i mine glade ungdomsdager. En husker kun 20% av det en leser.

Med andre ord: Man glemmer 80% av det en leser. 80%! Det gjelder vel helst lesing i form av skippertak. Og dermed gjelder det meg. Først nå begynner dette faktum faktisk å bekymre meg. Noe grenseløst.

Et nytt "What to do?"

Livet mitt er ikke bare enkelt for tiden. Litt mer opptar hjernen min, enn den er i stand til å håndtere.

Sommerplaner.
Eksamenslesing.
En altfor nærliggende eksamen.
Diverse andre små og store daglige bekymringer:
Hvilke sko skal jeg ha på?
Hva skal jeg spise til middag i dag?
Skal jeg spise middag?
Hvordan skal jeg klippe meg?
Når skal jeg reise hjem?
Bunad eller ikke bunad på avslutningsfesten ? (Faktisk en problemstilling jeg har grublet urovekkende mye over de siste dagene).
Skal jeg opp til frokost på Fjellhaug i mårra?

Og, som om ikke det var nok, så begynner tankene om neste år å skremme meg.

Har jeg valgt riktig?
Kan jeg bli lektor?
Kan jeg bli lektor i nordisk eller engelsk?
Kan jeg i det hele tatt undervise?

Sånn har jeg det hvert år på denne tiden, så det er bare normalt. Men det har dukket opp et nytt problem: Jeg mangler 10 poeng for å få fullt stipend til neste år. Hva gjør jeg? What to do??

Exfac med M2?
Et eller anna fag på universitetet? (vet ikke om det overhodet er mulig)
Noen bibelfag på M2?
Gresk? (faktisk det eneste som virkelig frister, men litt upraktisk når det gjelder tidspunkt)
KRL 105 som fjernstudent, og dermed fullføre grunnfaget som jeg ikke får i år?
Prekenlære?
??

Der er mange muligheter. Men muligheter krever en avgjørelse. Jeg er ikke i stand til å ta avgjørelser akkurat nå. Jeg har for mye annet å tenke på.

Hårklipp?

Som dere sikkert har fått med dere i løpet av året, så er det ca 10 måneder siden Rikshospitalet tok halvparten av håret mitt, og jeg satt i en sykehusseng og grein over en ganske lite fin pigg fra ørene og ned.

Nå har piggen blitt ganske lang. 11,4 cm ganske nøyaktig. For lang til at den lett lar seg skjule under det resterende håret (hvis tykkelse ikke var stort å skryte av i utgangspunktet). Men fremdeles for kort og glatt til at den vil holde seg på plass i en hestehale. Når jeg bøyer hodet detter det lange håret fram, mens det korte blir liggende igjen i nakken. Det tror jeg må se ganske tåpelig ut for de som skulle befinne seg bak meg, og som helt sikkert stirrer på nakken min.

Så jeg skal klippe meg, og jeg har kanskje planer om å klippe alt like langt. Eller kort. Alt ettersom hvordan en ser det. Men jeg vet ikke. Tør muligens ikke.

Jeg er klar over at jeg ved flere anledninger har uttrykt meg ganske eplekjekt, og sagt at: "Det er bare hår, det vokser alltids ut igjen." Men da har det liksom dreid seg om andres hår. Noen som angra på en mislykka klipp. Eller noen som lurte på om de skulle tørre å klippe seg.

Nå befinner jeg meg i den situasjonen. Ikke fullt så tøff lenger. Skal? Skal ikke? Trenger råd. Og penger. (Innen tirsdag)