Ikke at det noen gang har hersket noe tvil rundt det, men av og til blir det bare så pinlig hardt bekreftet. På en sånn æsj-isj-hyl-og-skrik-jentete måte.
Jeg skal gi dere et kort referat fra søndagskvelden:
Vi, (= Henriette, Hanna, Målfrid og jeg) ble invitert på kveldsmat i Synnøve og Kristins luksuriøse leilighet i Blåsbortveien. Meget bra tiltak.
OK. Vi hopper et par timer fram i tid, til det tidspunktet da Kristin ankom heimen sin og kunne presentere oss for tre-fire filmer hun hadde tatt i eie i løpet av ferien (som for hennes del ikke er over ennå), hvorav en ble enstemmig vedtatt til å være kveldens underholdning. Den het "Black Sheep" En forholdsvis nyskapt grøsserkomedie om muterte menneskeetende sauer, hvis bitt ga svært uheldige konsekvenser, særlig for mennesker som, i tillegg til å arve denne noe menneskefiendtlige atferden, også gjennomgikk en brutal og forholdsvis bråkjapp forvandling til overdimensjonerte sauemennesker. (Ikke at jeg vet hvor stor et normaldimensjonert sauemenneske er..) Uansett. Dårlig film, dårlig story, forholdsvis dårlig skuespill. MEN! akk og fysj og fy og æsj!! så skummelt. Kanskje helst for et sårtbar sinn som mitt.
Slike filmer er virkelig så langt fra oppbyggelig det går an å komme. Det er derfor jeg er så sterkt imot skrekkfilmer. Sjangeren burde avskaffes, og alle tidligere produserte filmer burde beslaglegges og tilintetgjøres, slik at verden kunne frigjøres fra slikt nedbrytende, ødeleggende og søvnreduserende materiale.
Greit. Tilbake til Tåsen. Filmen var ferdig, og det begynte å nærme seg leggetid for våre stakkars sykepleiestudenter, som må opp styggtidlig for å komme seg til praksisplassen. Fire fnisente jenter la på vei mot bilen. Da skjer det. Det er mørkt, det er vått, vi har nettopp sett en film om menneskeetende sauer og prøver lattermildt og skremme hverandre med peke på annenhver snøklump-rest i grøfta og rope: "En SAU". Plutselig beveger den ene snøklump-sauen seg, og viser oss sin sanne natur: et grå-svart krøllete beist! (En hund. Omtrent en halv meter høy. Lett å forveksle med en sau på kveldstid.)
Med dette fulgte et lettere hysteri, akkompagnert av hyl og skrik og utsagn som "Den ser på oss!" og "Den følger etter oss" (Noe den også gjorde, inntil den valgte å svinge inn i neste sidegate) og "Ikke løp. Da kommer den." Midt i opptyret klarte vi (innkludert bilens eier) å finne fram til feil blå bil, hvilket Målfrid ikke fikk med seg i tide til å slå følge med oss til den rette bilen. Så sto hun deralene og forlatt bak bilen og ynket seg, for bikkja hadde også stoppet.
Å stå der og stirre på det vettskremte kvinnemennesket ble nok litt i kjedeligste laget for valpen, så den tasset videre etter oss andre. Det var da sidegata kom. Med en gang det lille monsteret hadde vendt bakenden mot oss, la vi på sprang, og bokstavelig talt kastet oss inn i bilen.
Vett det. Flaut. PIIINLIG! Usannsynlig ydmykende! Jeg er jo ikke redd for hunder en gang!
søndag, mars 30, 2008
torsdag, mars 27, 2008
Zoolander in my heart <3
Etter mye om og men kom jeg fram til at et quizlag bestående av bare meg kanskje ikke ville være det helt beste å stille opp med på Ichtys. Alternativet ble filmkveld her i huset, og MAN! jeg er glad for det!
Mitt, som alltid, så ydmyke forslag om at kanskje i kveld var kvelden for å presentere Målf for Zoolander, tidenes mest genialt vittige film (må må MÅ ses! (sammen med meg)), ble overraskende godt mottatt og latterlig lett trumfa gjennom. 
Jeg LOVER dere! I love this film!
Jeg LOVER dere! I love this film!Stemningen var god før filmen snurret. All skeptisisme og negative fordommer ble hardt slått ned på av undertegnede.
Målfrid: "Eg e litt skeptisk."(Hvilket hun vanligvis er til filmer som jeg liker, og som samtidig sånne som Narve kan si et godt ord om.)
Mariann: "Neida. Det e du ikkje."
Og, jeg kan ikke forstå det, men hver gang jeg viser denne fantastiske genialiteten av en film for andre enn meg selv, sitter jeg der med følelsen av at det var en aldri så liten fiaskofilmfremvisning. Ikke i den forstand at filmen i seg selv er en fiasko. Det er den så aldeles absolutt ikke! For min del er hver gang en suksess. Det er bare det at jeg har en tendens til å omgås folk som ikke akkurat er blitt utstyrt med den eksakt samme filmhumoren som jeg. Og, som vanlig, tror jeg ikke filmen falt i helt god jord. Her demonstrert av Målfrid:
Sad, but true. Men ikke sad nok til å ødelegge min filmopplevelse. "You did it!"
"I know! I turned left!"
"Yes, that too. And you saved the Prime Minister of Malaysia's life!"
Kvalitetshumor!!
Back in town
Jeg ankom hovedstaden kl 00.05 tirsdag morgen. Bare sånn litt i overkant av en time etter skjema. Det var et noe mindre gledelig gjensyn enn det som fant sted i Grimstad en knapp uke tidligere. Det første som møtte meg var en kald oppgang - uten heis, selvfølgelig - badet i BEKmørke. Ja. Strømmen hadde gått i trappeoppgangen. Igjen. Jeg fomlet meg fram i blinde til inngangsdøra(allerede i andre etasje kunne jeg ikke lenger se veggene eller trappen foran meg - en liten ulempe, når en, ved siden av seg selv, skal frakte med seg en koffert, en sekk, en bag, en veske, samt en icapose med rundstykker i opp til tredje etasje etter stille-tiden. At posenhåndtaket røyk halveis på ferden, bød på noen ekstra utfordringer) Der ble jeg stående en stund på innbruddsaktig vis, mens jeg tuklet med låsen. Var ikke så lett og skjelne mellom den blå og den sølvfargede nøkkelen i mørten.
Vel inne, innså jeg for ørtende gang hvorfor jeg ikke liker å være førstemann tilbake etter en ferie. (På mystisk vis klarer jeg likevel alltid å ende opp med å være det..) Det var ensomt og kaldt. Etter å ha gnudd på ovnene, som ikke gjorde noe særlig nytte for seg før en ti-tolv timer seinere, pakket jeg meg inn i et par ulltepper og krøllet meg sammen i sofaen, satt på en film og sovnet.
Siden da har livet gradvis kommet seg. To dager er tilbakelagt, og alt begynner å virke som normalt: de andre to bestemte seg for å holde meg med selskap, jeg har jobbet, vært på seminar, skrevet oppgave (ikke en hel en, vel og merke), vært på korøvelse. Jeg har til og med satt på lesesalen BEGGE dagene, der fant jeg det nødvendig å halvere antall arbeidstimer.. gi meg selv en myk start liksom. Dessuten har posten vår begynt å dukke opp igjen, etter å ha vært fraværende siden den 19. grunnet defekt lås.
Så her er alt bra.
Vel inne, innså jeg for ørtende gang hvorfor jeg ikke liker å være førstemann tilbake etter en ferie. (På mystisk vis klarer jeg likevel alltid å ende opp med å være det..) Det var ensomt og kaldt. Etter å ha gnudd på ovnene, som ikke gjorde noe særlig nytte for seg før en ti-tolv timer seinere, pakket jeg meg inn i et par ulltepper og krøllet meg sammen i sofaen, satt på en film og sovnet.
Siden da har livet gradvis kommet seg. To dager er tilbakelagt, og alt begynner å virke som normalt: de andre to bestemte seg for å holde meg med selskap, jeg har jobbet, vært på seminar, skrevet oppgave (ikke en hel en, vel og merke), vært på korøvelse. Jeg har til og med satt på lesesalen BEGGE dagene, der fant jeg det nødvendig å halvere antall arbeidstimer.. gi meg selv en myk start liksom. Dessuten har posten vår begynt å dukke opp igjen, etter å ha vært fraværende siden den 19. grunnet defekt lås.
Så her er alt bra.
mandag, mars 24, 2008
Noen ord om snø
Nå skal jeg bare få ut litt frustrasjon, så feel free til å la være å lese dette innlegget, som sansynligvis vil bli litt langt. MEN FØRST. Bare for å kille alle fordommer, som dere, etter å ha lest overskriften og første linje, nok allerede har skapt dere - bevisst eller ubesisst: DET ER IKKE SNØEN JEG ER FRUSTRERT OVER.
Jeg har ved flere nylige anledninger blitt presentert for en tydeligvis utbredt oppfatning av at sørlendinger er pyser. Tåler ikke et litt snøfall på vinterhalvåret, klager og syter over "ENORME" mengder snø, tilsynelatende uvitende om at det jo er tjue ganger så mye snø på fjellviddene (hvilket gir oss null grunn til å klage).
Altså, bare for å ha det sagt: tviler ikke på at det store flertallet her nede faktisk er klar over at det er mer snø på fjellet enn her.
Når vi likevel snakker om fjellet... Nå er ikke jeg veldig godt kjent på viddene - er der sjeldent. Så correct me if I'm wrong, men er det ikke litt kaldere der? Blir liksom ikke nødvendigvis 7 varmegrader dagen derpå som gjør snøen våt og tung før du rekker å måke den vekk. I promise, som dere sikkert vet selv: da føles én meter snø som fem. Så, folkens. DÅRLIG sammenligning.)
Dessuten. Når det gjelder klaging: det store flertallet klager ikke. Jeg har hørt lite til klaging i løpet av uka. Folk er ikke redd for å bli innesnødd. Eller for at butikker må stenges. Eller for at hele sørlandets befolkning soon and very soon vil gå en kald og tragisk død i møte inni en snøball av et hus, separert fra den verden de en gang så frydefult tok del i. Vi VET at det må mer snø til for at det skal bli en faktisk fare. Som ALLE andre NORMALE nordmenn, gjør vi det eneste vi kan gjøre: leve med det. Og vi er ikke redd for snøen - bare fascinert.
Å bruke uttalelser fra en liten gjeng kristiansandere på tv som målestokk for alle sørlendingers forhold til snø, er noe knapt og generalisering i litt for stor grad. De fleste her liker snøen. Det er jo ikke ofte vi får skikkelig snø lenger, så når det først kommer, synes vi det er gøy. Slitsomt, men gøy. Vi er bare ikke vant med det. Mange meter høye brøytekanter har ikke vært en realitet her på 50-60 år, så når det hvite laget begynner å overstige meteren ute på tunet er det ikke rart vi begynner og snakke litt om det.
Til sammenligning: Om det plutselig skulle skje, at Ålesund klatret drastisk på lista over byer med flest soldager i løpet av et år, så tviler jeg på at de hadde latt det gå forbi i det helt stille. Skulle jeg da sitte her nede i byen som visstnok (ifølge en ukjent og glemt kilde) har flest soldager i landet, og le i mitt stille sinn (eventuelt høyt og brutalt og offentlig) av deres glede og opptatthet av det faktum at soldagene deres endelig har overgått.. eh, ikke-soldagene deres i antall? Det jo er helt normalt der jeg kommer fra, så det er INGENTING å fryde seg over.
Jeg har ved flere nylige anledninger blitt presentert for en tydeligvis utbredt oppfatning av at sørlendinger er pyser. Tåler ikke et litt snøfall på vinterhalvåret, klager og syter over "ENORME" mengder snø, tilsynelatende uvitende om at det jo er tjue ganger så mye snø på fjellviddene (hvilket gir oss null grunn til å klage).
Altså, bare for å ha det sagt: tviler ikke på at det store flertallet her nede faktisk er klar over at det er mer snø på fjellet enn her.
Når vi likevel snakker om fjellet... Nå er ikke jeg veldig godt kjent på viddene - er der sjeldent. Så correct me if I'm wrong, men er det ikke litt kaldere der? Blir liksom ikke nødvendigvis 7 varmegrader dagen derpå som gjør snøen våt og tung før du rekker å måke den vekk. I promise, som dere sikkert vet selv: da føles én meter snø som fem. Så, folkens. DÅRLIG sammenligning.)
Dessuten. Når det gjelder klaging: det store flertallet klager ikke. Jeg har hørt lite til klaging i løpet av uka. Folk er ikke redd for å bli innesnødd. Eller for at butikker må stenges. Eller for at hele sørlandets befolkning soon and very soon vil gå en kald og tragisk død i møte inni en snøball av et hus, separert fra den verden de en gang så frydefult tok del i. Vi VET at det må mer snø til for at det skal bli en faktisk fare. Som ALLE andre NORMALE nordmenn, gjør vi det eneste vi kan gjøre: leve med det. Og vi er ikke redd for snøen - bare fascinert.
Å bruke uttalelser fra en liten gjeng kristiansandere på tv som målestokk for alle sørlendingers forhold til snø, er noe knapt og generalisering i litt for stor grad. De fleste her liker snøen. Det er jo ikke ofte vi får skikkelig snø lenger, så når det først kommer, synes vi det er gøy. Slitsomt, men gøy. Vi er bare ikke vant med det. Mange meter høye brøytekanter har ikke vært en realitet her på 50-60 år, så når det hvite laget begynner å overstige meteren ute på tunet er det ikke rart vi begynner og snakke litt om det.
Til sammenligning: Om det plutselig skulle skje, at Ålesund klatret drastisk på lista over byer med flest soldager i løpet av et år, så tviler jeg på at de hadde latt det gå forbi i det helt stille. Skulle jeg da sitte her nede i byen som visstnok (ifølge en ukjent og glemt kilde) har flest soldager i landet, og le i mitt stille sinn (eventuelt høyt og brutalt og offentlig) av deres glede og opptatthet av det faktum at soldagene deres endelig har overgått.. eh, ikke-soldagene deres i antall? Det jo er helt normalt der jeg kommer fra, så det er INGENTING å fryde seg over.
Det som er så begredelig, er bare det at noen ikke nøyer seg med å snakke bare litt.. og det er disse noen som gir ALLE et dårlig rykte. I don't like!
Så nå satser jeg på at vi har fått noen misoppfatninger og feilvurderinger fram i lyset og av banen. Ha en strålende dag i snøværet folkens!
fredag, mars 21, 2008
"He's like.... Mr Perfect!"
Som innesnødd må jeg stå for min egen underholdning. (Innesnødd i den forstand at snømengdene er av såpass store dimensjoner at jeg, i mangel på passende ytterklær, ikke gidder å ta meg bryet med å vurdere å gå ut for å oppsøke moro) Det var på min lille utendørsekspedisjon, et tappert forsøk på å redde tujaen vår fra fysisk sammenbrudd, at jeg fattet denne slutningen.
Og i mangel på andre fornuftige anliggender å ta meg til, slår jeg herved til med et dagens andre blogginnlegg. Denne gang for å offentliggjøre siste halvtimens tidsfordriv: flerfoldige forsøk på å gjennskape tidenes filmscene. Jeg begrenser meg til noen få eksempler:
"He's like... Mr Perfect."
Værskifte
Fra dette:
til dette:
på latterlig kort tid!
Det er mars, det er påske, og selv om den er tidlig er det likevel vår. Håpet og drømmen om en uke med sol og vårvarme hjemme i Grimstad var nok i det optimistiskeste laget, skjønt det så meget lovende ut den første dagen. Jeg synes uansett dette her var vel drøyt.
Nå har jeg har lært. Heretter skal jeg følge med på værmeldingen, og pakke klær deretter.
onsdag, mars 19, 2008
Forandring - til fryd og forferdelse
Jeg har ankommet heimen. Det var et gledelig gjensyn, selv om det for utenforstående nok ikke fortona seg slik, da virkningen av reisesyketabletten satt godt igjen etter bussturen. De var nemlig tom for Marzine på apoteket, alternativet ble da tabletter med dobbel varighet. Og for å si det sånn: Tablettene virker. Trøtthet og redusert allmenntilstand ga seg ikke før bortimot ganske nøyaktig tolv timer etter inntaket. Noe som følgelig gikk ut over min evne til å rent fysisk gi utløp for gleden.
Før jeg overhode rakk og vurdere om jeg skulle sette bagasjen fra meg etter å ha entret inngangsdøren, dytta pappa meg i ryggen. Den typen dytting som tyder på at det er noe han skal vise meg. Vanligvis noe nytt. Noe han har gjort selv, og som han er VELDIG stolt av. Jeg lot meg dytte et par meter, og vi stoppet på andre siden av stueterskelen.
Min første tanke var om trent slik: "Hvem har skutt med en hagle (med forholdsvis store...ehh.. patroner) i retning taket INNENDØRS??? I MITT hus!!" Da haglehullene plutselig, etter et svakt klikk fra bak ryggen min, sendte ut en gulaktig farve, og lyste opp hele rommet forsto jeg at ehh.. jeg tok litt feil.
Vi har fått stjernehimmel i stua. Hvor kult er ikke det?
Med vri-lysbrytere.. eller dimmere eller hva de nå enn kalles. Nice work, daddy!
En annen noe mindre gledelig forandring, som har funnet sted i mitt fravær, dreier seg om Stolen. Den i brunt skinn som snurrer og passer så fint inn.
Kan dere se den? Nei. Hvorfor? Fordi den er ikke der. Den er vekk. Erstattet med et par malplasserte potteplanter. Visstnok bare til reparasjon, men vi har vår tvil. Den har vært borte svært lenge nå.
mandag, mars 17, 2008
NEEEEEEEEEEEIIIII!!!!!!!
Jeg hadde bare litt dårlig tid, så jeg slang den grå buksa mi inn på toppen i vaskemaskinen. Kunne jo vaske den også når jeg først var i gang.
Litt senere holdt jeg på å vri om nakken på meg selv i ren frustrasjon. Jeg kunne ikke finne mobilen min! Det er jo ikke helt unormalt, så jeg gjorde som jeg pleier; jeg satt meg ned, kobla helt ut og prøvde å huske hvor jeg hadde hatt den sist. Dette funker svært sjeldent. Ekstrem distréhet og svært redusert hukommelse er en dårlig kombinasjon. Men! I dag funka det. Jeg hadde jo lagt mobilen i lomma på den grå buksa mi mens jeg dusja. Så jeg gikk inn på badet, der jeg hadde lagt buksa fra meg.. men der var ingen bukse. Det gikk sakte opp for meg, og, hvor mye jeg enn prøvde å benekte fakta - det ultimate bevis på min dumhet, nådeløst stadfestet av det blå roterende lyset der inne blandt halvrene truser og sokker - var det bare innse at mobilen min var gått tapt.
Nå skal jeg ned til Ekspert. Takk og pris for selvskadeforsikring.
Litt senere holdt jeg på å vri om nakken på meg selv i ren frustrasjon. Jeg kunne ikke finne mobilen min! Det er jo ikke helt unormalt, så jeg gjorde som jeg pleier; jeg satt meg ned, kobla helt ut og prøvde å huske hvor jeg hadde hatt den sist. Dette funker svært sjeldent. Ekstrem distréhet og svært redusert hukommelse er en dårlig kombinasjon. Men! I dag funka det. Jeg hadde jo lagt mobilen i lomma på den grå buksa mi mens jeg dusja. Så jeg gikk inn på badet, der jeg hadde lagt buksa fra meg.. men der var ingen bukse. Det gikk sakte opp for meg, og, hvor mye jeg enn prøvde å benekte fakta - det ultimate bevis på min dumhet, nådeløst stadfestet av det blå roterende lyset der inne blandt halvrene truser og sokker - var det bare innse at mobilen min var gått tapt.
Nå skal jeg ned til Ekspert. Takk og pris for selvskadeforsikring.
søndag, mars 16, 2008
Tilstand: sår hals
Sånn går det når en ser skikyting - ute som inne. Eller, kanskje helst ute (av og til inne, hvis en ser på sammen med Ranveig).
Der satt vi da med både skyteskivene og målstreken innenfor synsvidde, og det gikk FORT! PANG! Der var de i gang, og plutslig var det hele ferdig. I mellomtiden rakk jeg likevel å slite litt på stemmebåndet. Skulle vel bare mangle, hadde jo noen titalls russere å overdøve..
Her suser en nordmann forbi oss. Fikk aldri helt med meg hvem..
Vi er lei oss for at Osen mista en ski, men han var fryktelig filnk til å gå strafferunde med bare en... litt sånn på-tur-med-sparken-stil, bare en god del fortere.
På vei forbi kikka han her inn i kameraet. Helt totalt uoppfordret. Greit det.
På seierspallen. Hanevold på tredje!! Hurra!!!
Beste skiskytter ever vil nå jeg si. Bjørndalen mottok fire premier for litt av hvert. Noe med sammenlagt i verdenscupen og litt slikt.. flott mann!
OK. Det siste der har skjedd før. Seinest på mandag. Dere det husker kanskje... Det er ikke helt vanlig altså. Skjer ikke hver gang.. kun i et ukonsentrert øyeblikk every now and then. Ehhh..
Alt i alt: En fin dag. Takk til Hanna for godt selskap og fine bilder.
En aldeles nyyydelig dag i Holmenkollen. Sola skinte hele tiden og det var gnufullt på tribunen. Sleit litt med å få plass, siden de aller fleste hadde vært der en god stund allerede og sett kvinnenes renn. Men vi bana oss nå vei, og fikk sitte helt foran (ikke helt ideelt, men absolutt brukbart), strategisk plassert bak et russisk flagg og rett foran den russiske tilhengerskaren. Håper det norske folk, som kan ha sett oss på TV, beit seg merke i de norske flaggene i ansiktene våre, og skjønte dealen liksom..
No Russian her, for gjøre det klart..
(Vet det. Aldri helt vellykket når jeg later som at jeg jubler på bilder.)
No Russian her, for gjøre det klart..(Vet det. Aldri helt vellykket når jeg later som at jeg jubler på bilder.)
Der satt vi da med både skyteskivene og målstreken innenfor synsvidde, og det gikk FORT! PANG! Der var de i gang, og plutslig var det hele ferdig. I mellomtiden rakk jeg likevel å slite litt på stemmebåndet. Skulle vel bare mangle, hadde jo noen titalls russere å overdøve..
Her suser en nordmann forbi oss. Fikk aldri helt med meg hvem..
Vi er lei oss for at Osen mista en ski, men han var fryktelig filnk til å gå strafferunde med bare en... litt sånn på-tur-med-sparken-stil, bare en god del fortere.
På vei forbi kikka han her inn i kameraet. Helt totalt uoppfordret. Greit det.
På seierspallen. Hanevold på tredje!! Hurra!!!
Beste skiskytter ever vil nå jeg si. Bjørndalen mottok fire premier for litt av hvert. Noe med sammenlagt i verdenscupen og litt slikt.. flott mann!
Vi gikk på feil t-bane på Majorstua, og fikk tid til en kopp kakao mens vi venta på å komme oss tilbake.
OK. Det siste der har skjedd før. Seinest på mandag. Dere det husker kanskje... Det er ikke helt vanlig altså. Skjer ikke hver gang.. kun i et ukonsentrert øyeblikk every now and then. Ehhh..
Alt i alt: En fin dag. Takk til Hanna for godt selskap og fine bilder.
torsdag, mars 13, 2008
Om quiz
Quiz burde i mitt tilfelle ha en nedbrytende effekt. Så virkelig LITE jeg vet. I kveld var intet unntak. (Det må likevel nevnes at jeg kunne svare på opptil tre og en tredjedels spørsmål (skjønt de var jeg ikke alene om å kunne.), hvorav ett av de hele spørsmålene og tredjedelsspørsmålet var sportsspørsmål. Imponrende? Ja.).
Jeg har lært å leve med det. Det er jo ikke kunnskapen som teller. Eller. I tilfellet quiz er det vel faktisk det. Kunnskap eller en urealistisk mengde flaks. Alt ettersom. Men sånn generelt sett er jeg av den oppfatning at svært gode quiz-egenskaper oftest er en indikasjon på et noe redusert sosialt liv. Eller på klisterhjerne. Eller begge deler.
No offence til noen, men det er min unnskyldning.
Jeg har lært å leve med det. Det er jo ikke kunnskapen som teller. Eller. I tilfellet quiz er det vel faktisk det. Kunnskap eller en urealistisk mengde flaks. Alt ettersom. Men sånn generelt sett er jeg av den oppfatning at svært gode quiz-egenskaper oftest er en indikasjon på et noe redusert sosialt liv. Eller på klisterhjerne. Eller begge deler.
No offence til noen, men det er min unnskyldning.
å tolke dikt
Det er mye enklere å tolke dikt når du står i vinduskarmen eller ligger under pulten sammen med en venn.
Andre tips?
Andre tips?
mandag, mars 10, 2008
Med brask og bram
Hvem hva hvor?
Kl 08.00: Vekkerklokka ringte.
Kl 08.02: Jeg hørte en sang. Det tok meg ytterligere 3 sekunder å skjønne at det var telefonen min som ringte. Veronica ville gratulere meg med dagen før hun reiste til tannlegen. Fin start på dagen!
Kl 09.20: Jeg entret t-banen (som forøvrig var åtte minutter forsinket) til Blindern.
Kl 10.19: En noe stressa og stakkarslig utseende foreleser satt i gang en forelesning om verdenskrigene. Ettersom minuttene gikk, satt jeg der med en stadig voksende følelse av at jeg har misforstått hele andre verdenskrig i oppgava jeg nettopp har skrevet. En følelse jeg helt totalt og fullstendig undergravde, siden dette skulle være en gledens dag.
Kl 11.12: Lunsj på Fredrikke. Ranveig og jeg kjøpte kakestykke til ære for meg.
Kl 12.10: Ok. Det blei en lang lunsj. Neste post på programmet: To og en halv effektive timer på lesesalen.
Kl 14.37: Jeg fullførte utlesninga av Shakespears "Twelft Night". Noen uker på etterskudd, men dog.
Kl 15.06: Holdt på å gå på feil t-bane, men snudde i tide.
Kl 15.08: Gikk på feil t-bane, bare at det skjønte jeg ikke før kl..
..15.31 da banen svingte av mot Hellerud i steden for Høyenhall. (Jeg LOVER! Det sto 4 på vognen da jeg gikk på!)
Kl 15.38: T-banen tilbake til Brynseng. På veien møtte vi den banen jeg skulle ha vært på. (Arg og akk og ve!!)
Kl 15.40: Siden mine to kollektivtransporterende muligheter kjørte rett for nesa på meg, måtte jeg labbe til Bryn senter. I regnvær.
Kl 15.54: I det jeg krysset inngangspartiet til butikken ble jeg ønsket velkommen med de to første strofene av "Gratulerer med dagen", vakkert, melodiøst og meget høylydt framført av kollega-Kate.
Kl 15.54-16.00: Kos og klapp og klem og grattis med dagen.
Kl 16.00-21.00: Seriøs jobbing
Kl 21.15: Bussen (den rette) gikk hjemover.
Kl 21.24: Bussen var framme, og jeg trasket lykkelig og sliten gjennom Sinsenkrysset og hjem. Mellom Sinsenkrysset og hjem rakk jeg en liten tur innom Bunnpris, hvor jeg handlet inn til kveldens festmåltid:
Som jeg mer enn villig delte med mine samboere
Kl 22.15: Snurr film. "Head over heels." kvaltietsklisjéfilm!
Kl 23.59: Dagen fikk en smertefull utgang, da jeg led av magesmerter - et resultat av kraftig latterkrampe, som følge av utalte gjenntakelser av en viss usannsynlig vittig scene i filmen. "He's like... Mr. Perfect. Heeh."
Konklusjon: En bra dag.
Kl 08.00: Vekkerklokka ringte.
Kl 08.02: Jeg hørte en sang. Det tok meg ytterligere 3 sekunder å skjønne at det var telefonen min som ringte. Veronica ville gratulere meg med dagen før hun reiste til tannlegen. Fin start på dagen!
Kl 09.20: Jeg entret t-banen (som forøvrig var åtte minutter forsinket) til Blindern.
Kl 10.19: En noe stressa og stakkarslig utseende foreleser satt i gang en forelesning om verdenskrigene. Ettersom minuttene gikk, satt jeg der med en stadig voksende følelse av at jeg har misforstått hele andre verdenskrig i oppgava jeg nettopp har skrevet. En følelse jeg helt totalt og fullstendig undergravde, siden dette skulle være en gledens dag.
Kl 11.12: Lunsj på Fredrikke. Ranveig og jeg kjøpte kakestykke til ære for meg.
Kl 12.10: Ok. Det blei en lang lunsj. Neste post på programmet: To og en halv effektive timer på lesesalen.
Kl 14.37: Jeg fullførte utlesninga av Shakespears "Twelft Night". Noen uker på etterskudd, men dog.
Kl 15.06: Holdt på å gå på feil t-bane, men snudde i tide.
Kl 15.08: Gikk på feil t-bane, bare at det skjønte jeg ikke før kl..
..15.31 da banen svingte av mot Hellerud i steden for Høyenhall. (Jeg LOVER! Det sto 4 på vognen da jeg gikk på!)
Kl 15.38: T-banen tilbake til Brynseng. På veien møtte vi den banen jeg skulle ha vært på. (Arg og akk og ve!!)
Kl 15.40: Siden mine to kollektivtransporterende muligheter kjørte rett for nesa på meg, måtte jeg labbe til Bryn senter. I regnvær.
Kl 15.54: I det jeg krysset inngangspartiet til butikken ble jeg ønsket velkommen med de to første strofene av "Gratulerer med dagen", vakkert, melodiøst og meget høylydt framført av kollega-Kate.
Kl 15.54-16.00: Kos og klapp og klem og grattis med dagen.
Kl 16.00-21.00: Seriøs jobbing
Kl 21.15: Bussen (den rette) gikk hjemover.
Kl 21.24: Bussen var framme, og jeg trasket lykkelig og sliten gjennom Sinsenkrysset og hjem. Mellom Sinsenkrysset og hjem rakk jeg en liten tur innom Bunnpris, hvor jeg handlet inn til kveldens festmåltid:
Som jeg mer enn villig delte med mine samboere
Kl 22.15: Snurr film. "Head over heels." kvaltietsklisjéfilm!
Kl 23.59: Dagen fikk en smertefull utgang, da jeg led av magesmerter - et resultat av kraftig latterkrampe, som følge av utalte gjenntakelser av en viss usannsynlig vittig scene i filmen. "He's like... Mr. Perfect. Heeh."
Konklusjon: En bra dag.
søndag, mars 09, 2008
Dagens begivenhet: Båtmesse
Dagen startet med en kort telefonsamtale:
Pappa: Morn morn! Mi ska t Lillestrøm nå på bådmesse.
Mariann: Igjen?
Pappa: Ja. E og Tore blei ikkje ferdige då mi va der i går. Dessuten må mi vise kjerringene noen lekkerbiskener mi har lyst på.
Mariann: Åja. Så fint. For e blei litt snurt i går, da e fant ut a at dere va der uten me. E blir med!
En drøy halvtime seinere satt alle fem innstudd i saaben i full fart mot Lillestrøm.
Det var et imponerende sted. Store haller fylt med motorer og vaskebaljer av enorme dimensjoner.
Pappa: Morn morn! Mi ska t Lillestrøm nå på bådmesse.
Mariann: Igjen?
Pappa: Ja. E og Tore blei ikkje ferdige då mi va der i går. Dessuten må mi vise kjerringene noen lekkerbiskener mi har lyst på.
Mariann: Åja. Så fint. For e blei litt snurt i går, da e fant ut a at dere va der uten me. E blir med!
En drøy halvtime seinere satt alle fem innstudd i saaben i full fart mot Lillestrøm.
Det var et imponerende sted. Store haller fylt med motorer og vaskebaljer av enorme dimensjoner.
En liten bildeserie vil vel være på sin plass.
Pappa kunne godt ha kjøpt oss en Askeladden 11 Commuter
med en fancy vask på badet.
Pappa kunne godt ha kjøpt oss en Askeladden 11 Commuter
med en fancy vask på badet.
med stådusj
og benk i baugen.
En Bavari 37 Sport hadde heller ikke vært å forakte, med sin stooore solseng..
..og sin meget romslige midtlugar.
Øverst på ønskelista sto nok likevel denne vakkerheten.
En aldri så liten Beneteau Swift Traveler ST 42. Flybridge, to kabiner, to bad, eget kjøleskap på flybridgen, dusj, god soleplass.. (ja jeg kunne fortsatt i det uendelige, men stopper der). Kan en ønske seg mer?? Perfekt studenthybel, spør du meg. Kunne ligget inne ved Aker Brygge (måtte bare ha venta noen tiår på båtplass først), ta trikken til Majorstua for å komme meg til universitetet. Og, når jeg følte for det, kunne jeg bare putra (eventuelt sust, siden motoren tillater det) en tur hjem til Grimstad.
Så om du har en fire millioner å avse, så er denne båten herved anbefalt.
For vår del, får det bli med drømmen. Selv om selgerne så ut til å tro noe annet. Kanskje ikke så rart, ettersom at pappa og Tore var der for andre gang på to dager, og, kjenner jeg dem rett, var nok ikke det første besøket deres noe særlig kortere enn det andre.
Ellers kan jeg nevne at mitt syn på seilbåter er ved å endres. Mot det positive. Det samme kan ikke sies om mitt syn på det store flertallet av ihuga seilbåtfolk. Oppblåste nesten hele gjengen.
Etter noen gode timers trasking mellom bauger og påhengsmotorer tok vi turen til Sinsen, hvor vi spiste pizza og hvor jeg fikk overrakt årets første bursdagsgave:
..og hvor mamma og pappa fant butikken de skal kjøpe en gang i fremtiden:
Noen som skjønner hvorfor?
og benk i baugen.
En Bavari 37 Sport hadde heller ikke vært å forakte, med sin stooore solseng..
..og sin meget romslige midtlugar.
Øverst på ønskelista sto nok likevel denne vakkerheten.En aldri så liten Beneteau Swift Traveler ST 42. Flybridge, to kabiner, to bad, eget kjøleskap på flybridgen, dusj, god soleplass.. (ja jeg kunne fortsatt i det uendelige, men stopper der). Kan en ønske seg mer?? Perfekt studenthybel, spør du meg. Kunne ligget inne ved Aker Brygge (måtte bare ha venta noen tiår på båtplass først), ta trikken til Majorstua for å komme meg til universitetet. Og, når jeg følte for det, kunne jeg bare putra (eventuelt sust, siden motoren tillater det) en tur hjem til Grimstad.
Så om du har en fire millioner å avse, så er denne båten herved anbefalt.
For vår del, får det bli med drømmen. Selv om selgerne så ut til å tro noe annet. Kanskje ikke så rart, ettersom at pappa og Tore var der for andre gang på to dager, og, kjenner jeg dem rett, var nok ikke det første besøket deres noe særlig kortere enn det andre.
Ellers kan jeg nevne at mitt syn på seilbåter er ved å endres. Mot det positive. Det samme kan ikke sies om mitt syn på det store flertallet av ihuga seilbåtfolk. Oppblåste nesten hele gjengen.
Etter noen gode timers trasking mellom bauger og påhengsmotorer tok vi turen til Sinsen, hvor vi spiste pizza og hvor jeg fikk overrakt årets første bursdagsgave:
..og hvor mamma og pappa fant butikken de skal kjøpe en gang i fremtiden:
Noen som skjønner hvorfor?lørdag, mars 08, 2008
Hei sveis
I dag har jeg klippa meg. Som i at jeg har klippa meg.
Det blei ikke sånn kjempevellykka, type frisørfint-vellykka, skjønt det er jo ikke alltid tilfelle etter en frisørtime heller da. Men nå har jeg ikke lugg i øyene lenger. Det er jo greit. Dessuten var det gratis. Mye billigere enn en frisørtime. (Det er med frykt jeg innser at sånne sunnmørskpregede tankeganger har fått grobunn i mitt lett påvirkelige sinn.) Så nå kan jeg bruke de pengene på noe anna. (Godt og se jeg ikke har helt konvertert ennå..)
Neste gang, if ever, jeg går til en frisør for å klippe meg, kommer jeg til å få kjeft. De har en egen evne til å avsløre uautorisert klipping. Skjønner ikke det.. Mamma var frisør. Det burde ligge i blodet.
Det blei ikke sånn kjempevellykka, type frisørfint-vellykka, skjønt det er jo ikke alltid tilfelle etter en frisørtime heller da. Men nå har jeg ikke lugg i øyene lenger. Det er jo greit. Dessuten var det gratis. Mye billigere enn en frisørtime. (Det er med frykt jeg innser at sånne sunnmørskpregede tankeganger har fått grobunn i mitt lett påvirkelige sinn.) Så nå kan jeg bruke de pengene på noe anna. (Godt og se jeg ikke har helt konvertert ennå..)
Neste gang, if ever, jeg går til en frisør for å klippe meg, kommer jeg til å få kjeft. De har en egen evne til å avsløre uautorisert klipping. Skjønner ikke det.. Mamma var frisør. Det burde ligge i blodet.
onsdag, mars 05, 2008
Nå har jeg vaska gølvet...
Månedens ryddeaksjon er i gang. Og det kan tyde på at den ikke har vært så måndtlig i det siste likevell. Eventuelt at de tidligere måndtlige ryddeaksjonene mine ikke har blitt like grundig gjennomført som denne.
Her finnes virkelig mye som jeg ikke visste at jeg hadde. Det mest oppsiktsvekkende er kanskje disse:
Som dere forhåpentligvis allerede har stusset over: hva gjør to pakker røyk og en pakke sigarer i skuffen til Mariann, hun røyker jo ikke?!? Stemmer det. Så hold på den tanken. For røyk dreper, som det sikkert står på egyptisk på de to til høyre. (Kineserne, derimot, har tydligvis ikke tatt seg bryet med å legge fakta på bordet for sine landsmenn. Men nå er kanskje Kina overbefolket, så..)
Saken er at jeg vet ikke hvorfor de ligger i skuffen min og er åpnet. Det vil si: jeg vet at de lå der en gang. Jeg har jo faktisk kjøpt dem. Jeg bare visste ikke at de lå der fremdeles. Trodde jeg hadde gitt dem bort.
Så hvis noen får lyst på en tørr gammel (ca 2 år) røyk, vet dere hen dere får tak i det. (Under 30: vis leg uoppfordret).
Her finnes virkelig mye som jeg ikke visste at jeg hadde. Det mest oppsiktsvekkende er kanskje disse:
Som dere forhåpentligvis allerede har stusset over: hva gjør to pakker røyk og en pakke sigarer i skuffen til Mariann, hun røyker jo ikke?!? Stemmer det. Så hold på den tanken. For røyk dreper, som det sikkert står på egyptisk på de to til høyre. (Kineserne, derimot, har tydligvis ikke tatt seg bryet med å legge fakta på bordet for sine landsmenn. Men nå er kanskje Kina overbefolket, så..)Saken er at jeg vet ikke hvorfor de ligger i skuffen min og er åpnet. Det vil si: jeg vet at de lå der en gang. Jeg har jo faktisk kjøpt dem. Jeg bare visste ikke at de lå der fremdeles. Trodde jeg hadde gitt dem bort.
Så hvis noen får lyst på en tørr gammel (ca 2 år) røyk, vet dere hen dere får tak i det. (Under 30: vis leg uoppfordret).
mandag, mars 03, 2008
Nytt tidsfordriv:
Collins Cobuild Advanced Learner's English Dictionary. New Edition - now with CD-rom.
Fantastisk prakstisk ordbok. Det mest geniale er kanskje at oppslagsordene er BLÅ! Så drit å sitte og skumlese side opp og side ned for å finne ordet du leter etter, nå kan jeg bare sikte meg inn på det blå, så går letingen mye fortere. Rått! Ser for meg at dette kan være en stor fordel på eksamen.
Og, som bokens forside indikerer, finnes den ikke bare i papirutgave. I dag installerte jeg nemlig dette vidunderet på dataen min. Også her: Fantastisk! Ulike søkemåter, mye informasjon OG pronunciation-funksjon. MED lyd!
Hvis du er kjapp nok på tastaturet, kan du få det til å høres ut som hele setninger. Og stemmene sier akkurat det DU vil. Som for eksempel: "I love you." eller "Mariann is the best." eller "Mariann is looking forward to buying some new shoes today."
Hehe..
Fantastisk prakstisk ordbok. Det mest geniale er kanskje at oppslagsordene er BLÅ! Så drit å sitte og skumlese side opp og side ned for å finne ordet du leter etter, nå kan jeg bare sikte meg inn på det blå, så går letingen mye fortere. Rått! Ser for meg at dette kan være en stor fordel på eksamen.
Og, som bokens forside indikerer, finnes den ikke bare i papirutgave. I dag installerte jeg nemlig dette vidunderet på dataen min. Også her: Fantastisk! Ulike søkemåter, mye informasjon OG pronunciation-funksjon. MED lyd!
Hvis du er kjapp nok på tastaturet, kan du få det til å høres ut som hele setninger. Og stemmene sier akkurat det DU vil. Som for eksempel: "I love you." eller "Mariann is the best." eller "Mariann is looking forward to buying some new shoes today."
Hehe..
søndag, mars 02, 2008
Dagens plan
I dag bærer det av gårde på ski. Det er Nordmarkskapellet som er det endelige målet. Satser på at jeg kommer frem.
Med forrige skitur frisk i minne, nærmere bestemt resultatet av den,
Med forrige skitur frisk i minne, nærmere bestemt resultatet av den,
tror jeg at jeg skal ta det rolig i bakkene...
Abonner på:
Innlegg (Atom)
