Alt du trenger er:

en slik:

pluss denne:

samt en grei dose rå muskelkraft, litt sukker og en stekepanne..

og her har du resultatet:

1/3 fullkommen julemiddagsdessert, pluss en Mariann, som gleder seg stadig mer til mårradagen (planen var å legge ut et aldri så lite selvportrett her, som for å illustrere min glede og forventning. Dessverre resulterte en skremmende stor del (les: alle) av mine mange forsøk i bilder som ikke akkurat egner seg til publisering. Dere får heller prøve å se meg for dere)

Så, jeg vet at jeg er litt tidlig ute, men tviler liksom på at jeg gidder å gå inn her og gjøre dette i mårra... derfor:

GOD JUL, FOLKENS!

So long, farewell

Da vinker jeg adjø til denne boka:


Hva angår eksamen, vil jeg bare si at min flakskvote må være brukt opp for i år, og at det er godt at året snart er omme, og så kan vi gå over til å snakke om noe langt hyggeligere. Som for eksempel jul.

Nå som jeg endelig og med god samvittighet kan legge skolen på hylla og vie all min tid til juleforberedelser, er det på tide at jeg begynner på julegavehandelen. Jeg merker at jeg er litt stressa når det gjelder akkurat det. For det er intet mindre enn en uke til julaften, og jeg er ikke i gang enda. Men det er et langt hyggeligere stress enn det jeg nesten uavbrutt har kjent på de siste tre ukene, så det er greit.

På lørdag reiser jeg hjem, forhåpentligvis med første mulige buss. Den går i sekstiden har jeg hørt. Jeg tror jeg må spare noe av julegaveshoppingen til jeg ankommer hjembyen, bare for kosens skyld. Å FRYD og GLEDE!!!!! HURRAMEGRUNDT!!! Det slo meg nettopp at jeg ikke har vært hjemme i hele høst. Å du å du å du, som jeg gleder meg!

Oppdatering fra grupperom Delta, Sophus Bugges hus

Det er nøyaktig 4 timer og 31 minutter igjen av dagens offisielle leseøkt.

Så får vi se da, om jeg klarer å holde mitt eget løfte til meg selv. Det går ut på at når lesesalen stenger klokka 20.00 (da her jeg vært her i 11,5 timer) skal jeg pakke ned Am Civ bøkene mine for evig og alltid (i hvertfall inntil den dagen da jeg er blitt lektor og skal lære en gjeng 17-åringer om American federalism e.l. og trenger en liten oppfriskning på det emnet) og tillate meg selv å ha en rolig siste kveld før eksamen braker løs i morgen klokka 09.00. Noe sier meg nemlig at det er nettopp det jeg trenger. Noe annet, derimot, sier at det løftet kommer jeg aldri til å klare å holde. Jeg ligger nemlig ikke helt i hakk med lesinga.

Ellers er livet OK. Grupperommene er definitivt varmere enn selve lesesalen, noe som jo er fordelaktig når jeg klarte å glemme posen med teppet mitt og ullgenseren oppi hjemme i dag tidlig. Og her er så stille og rolig, og jeg har så fantastisk mye plass og boltre meg på - muligens fordi bordet her er beregnet på fem personer, ikke en... Nå har jeg forresten nettopp spist lunsj med meg selv: Suppe, egg og rundstykke. Litt stusselig, men veldig effektivt.

Sjalabais, da. Og kos dere mens jeg repeterer siste halvdel av pensum, og be gjerne en liten bønn om at jeg må klare å holde tankene mine i sjakk i morgen. Tror jeg kan trenge det.

...

"Velkommen til eksamen, alle sammen. Jeg minner om at her er det russisk-eksamen nå,så om det er noen her som ikke skal ta den, så er dere på feil plass. Og så må dere huske å skru av mobiler og legge.... blablabla"

Det er et par ting jeg ikke helt liker med den stemmen.

For det første er den en klar indikator på at eksamen er nær. Oftest VELDIG nær (som i et par minutter unna). I dag minner den meg bare om at det er 5 dager til det er jeg som sitter der og skal ha eksamen. (Ikke i russisk, da.) Det er ikke så gøy det heller. Den trenger ikke komme noe særlig nærmere helt enda.

Men for tiden misliker jeg denne stemmen alleralleraller mest fordi jeg kan HØRE den. Akkurat nå. Og hvorfor kan jeg det, tro? Jo. Fordi en eksamen pågår mindre enn fem meter unna meg. Og her kommer jeg til poenget i verden; for jeg sitter nemlig på lesesalen, hvilket vil si at det er en eksamen inne i lesesalen. Dette er aldeles ingen sjeldenhet her på området. Skjer stadig vekk det, at hele lesesaler er opptatt i mangfoldige timer MIDT i verste eksamenstida. Og det gjør meg så SINT, for her er ikke akkurat overflod av leseplasser. Og en logisk konsekvens av dette, er jo at færre leseplasser er tilgjengelig for oss hardt studerende studenter som ikke har hatt eksamen enda, og som av ulike grunner ikke har mulighet til å sitte hjemme å lese, for eksempel fordi der er så kaldt at selv en iglo på nordpolen ville vært å foretrekke. Hvis en fikk valget. Ikke at det er så veldig mye varmere her på lesesalen, da. Men selvdisiplinen holdes litt lettere i sjakk her.

En dag skal jeg skrive et brev til UIO om dette. Eller en mail. Kanskje jeg skal gjøre det om fem dager..? (for de har helt sikkert ikke fått høre dette før...) I mellomtiden tar jeg en Washington, og satser på at isolasjonisme vil gjøre meg suveren. Helst innen tirsdag.