søndag, november 29, 2009

For mange penger...

Da jeg skulle velge meg Meal Plan for høsten gikk jeg for den dyreste varianten. Den som gir meg fri tilgang til dining hall 24/7. Eller i hvertfall fra 7.30 am til 7.30 pm. Og det skulle vise seg å være et smart valg, siden jeg attpåtil hadde satt Vanier Residence, som skulle vise seg å være eneste bygning i the Residence Complex uten kjøleskap i fellesarealene, øverst på ønskelista. (Nå skal det sies at i min etasje er det ikke fellesareal i det hele tatt, da, så jeg tror vi kan kalle det ekstra flaks) Så uten kjøleskap (og selvfølgelig uten kjøkken også) kunne det fort ha blitt en dyr affære å holde liv i meg denne høsten. Flaks for meg at jeg gjorde slik et grundig gjennomtenkt valg en gang i juni. (Helt idiotisk at de forventer at man skal bestemme seg for slike ting lenge før skolestart, når det ikke står noe om slike ting på hjemmesiden deres.)

Med denne Meal Planen fulgte 200 flex dollar som jeg kunne bruke på alle stedene de serverer/selger mat på campus. Jeg bestemte meg tidlig for å være sparsom med disse pengene, slik at de skulle kunne vare så lenge som mulig.

Her forleden sjekka jeg kvitteringa mi for å se hvor mye jeg har igjen av disse 200 dollarene, og jeg fikk meg en aldri så liten overraskelse. For der var intet mindre enn 119 dollar!! Det vil si ca 650 kr. Alt dette må jeg bruke opp før 3. desember, det ville jo vært en skam om disse pengene bare skulle gå opp i røyk, ville det ikke? Det eneste er at mat og drikke er så uhorvelig billig her. I slo jeg meg løs på Tim Hortons og bestilte en liten kaffe, en appelsinjuice på boks, en ham & cheese tea biscuit og en cookie. Og det til den altfor ringe sum av 3.58 dollar... det sier seg selv at jeg aldri kommer til å få brukt opp pengene mine på den måten.


Men, akk.. det er nå bare penger.

fredag, november 27, 2009

Excellent work, Mariann!!!

Jeg er ikke den som liker å skryte når gode karakterer kommer meg i hende, men akkurat det her føler jeg trenger litt publisitet.

De som kjenner meg godt vet at litteratur (som akademisk gren) ikke akkurat er mitt favorittfelt. Det er absolutt OK+ å lese bøker og slikt. Å ja da! gi meg en god bok, og jeg stortrives. Men når jeg må tolke og vurdere og lese mellom hver bidige linje går jeg fort lei. Når en attpåtil må skrive oppgaver basert på egen tolkning daler jeg fort nedover på fornøydhetsskalaen.

Derfor: når jeg tar litteraturemner på universitetet er det fordi jeg måmåMÅ, og bare derfor. Av en eller annen grunn regnes engelsk litteratur som en viktig del av engelsklærer-utdanningen. Her på SMU tar jeg et emne som heter The Study of Narrative. Til nå har jeg lest fem romaner, hatt fire tester, skrevet to essay og to in-class assignment. Og det var den siste av sistnevnte som gav meg et overraskende men gledelig resultat.

Vi hadde en time på oss. Vi fikk uttdelt et ark med ti sitat fra Jane Eyre (en bok jeg leste for to år siden, og som jeg av diverse ufornuftige grunner kun tok meg bryet med å skumme gjennom denne gangen) og to utdrag fra boka på litt over en side hver. Vi skulle tolke fem av de ti sitatene, og komme med minst to viktige punkt på hver av dem, og vi skulle tolke et av utdragene i forhold til minst to elements of literature. På EN TIME!

Og i går fikk jeg resultatet. Med intet mer enn en kort kort kommentar i margen; "Excellent work, Mariann!!!", og en fin liten bokstav med et plusstegn etter seg.

Kanskje jeg burde begynne å vurdere litteratur issteden for lingvistikk når jeg etterhvert skal begynne på masteren...? Eheehe.. lite sannsynlig.

mandag, november 23, 2009

Vekkerklokke

"iiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiii (= særdeles ubahagelig høyfrekvent uling med et volum som tilsvarer femten ambulansesirener tilsammen) Do not evacuate! Do not evacuate! This is a first stage alert. iiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiii Do not evacuate! Do not evacuate! This is a first stage alert. iiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiii
iiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiii Evacuate! Evacuate! Please procede to the nearest exit. iiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiii Evacuate! Evacuate! Please procede to the nearest exit. iiiiiiiiiiiii......"

Ja, det er et par ting jeg IKKE kommer til å savne når jeg reiser herfra, som for eksempel:

- brannalarm klokka 02.30 en fredagsmorgen.
- brannalarm klokka 03.15 en anna fredagsmorgen
- brannalarm klokka 04.30 en torsdagsmorgen
- brannalarm klokka 05.45 en lørdagsmorgen
- brannalarm klokka 05.30 en søndagsmorgen
- brannalarm klokka 04.00, 05.15, 06.15 mårran etterpå (pluss en ekstra alarm klokka 05.30 i bygningen vi oppholder oss i mens vi venter på å få gå tilbake, som gjør at vi må ut i kulden og vente der ENDA lenger enn vanlig, for plutselig er der TO alarmer som må sjekkes ut.)

Jada. Life in residence er fantastisk, dere. Eeeeller kanskje ikke så veldig. Det skal bli digg å komme tilbake til leiligheten!

lørdag, november 21, 2009

Pause

ooookey.. NOEN har svikta litt på bloggfronten i det siste, ser jeg. Det har så klart sine naturlige grunner: oppgaver, prøver, in-class assignments og... ja skole generelt tror jeg vi sier. Men nå tar jeg meg en kort pause for å gi dere et lite innblikk i livet mitt igjen.

Å ta fem fag på et tre måneders semester er ingen spøk, skal jeg si dere. Særlig ikke når en er vant til å fokusere på kun tre fag av gangen, og enda mer særlig når alle fem fagene har GIGASTORE semesteroppgaver som skal leveres samme dag. Og endaenda mer særlig når unødvendig mange timer hver dag går til å lete etter en artikkel som den ene oppgava skal baseres på, når oppgaveordlyden er littegranne tvetydig på hva slags artikkel vi skal bruke og om oppgava skal være "interpretative" eller "descriptive" (ja, to ganske forskjellige sjangre...) og når professoren samtidig har slutta å være behjelpelig. (Sympatikommentarer tas imot med takk)

Så, ja. Heh.



Hvis du er blant dem som tror at jeg er superseriøs og pliktoppfyllende når det gjelder alt av studier, og hvis du gjerne vil fortsette å ha det inntrykket av meg, kan du hoppe over de neste 20 linjene...

I løpet av de siste dagene har jeg pønsket ut flere gode grunner til å droppe hele oppgava:

Grunn 1: Den er som sagt uforståelig, og tar opp så altfor mye av min for øyeblikket veldig verdifulle tid.

Grunn 2: Faget er det mest u b r u k e l i g e jeg noen sinne har vært borti.

Grunn 3: Den teller kun 25% av final grade. (litt bakgrunnsinfo: 90-100% score = A+, 50% score= F, altså stryk.) I tillegg til semesteroppgava baseres karakteren på en in-class assigment og to quizzer. Hver av disse er også verdt 25%. Så. Jeg har allerede en 73% score, en 90% score og en 85% score. Det vil si at om jeg skulle få 0% på siste oppgave, vil jeg likevel stå igjen med totalt 62%, som blir omgjort til en en svak C- (ca en norsk D). Ikke så bra, sier du? Det stemmer. Å sløse bort tre gode karakterer? Jepp. Men, ser det ut som jeg bryr meg?? Litt vanskelig å si for deg kanskje, men jeg kan fortelle deg at, NEI, det gjør det ikke.

Nok skole.

Siden jeg har oppgaver til langt oppover ørene, sier det seg kanskje selv at det ikke har skjedd særlig mye her i det siste. Jeg prøver å gå ut litt og treffe folk på kveldene. Det er helt fantastisk når jeg først gjør det, for da glemmer jeg alt om skolen for en stund, noe de aller fleste har litt godt av. I dag, etter møtet med Campus for Christ, gikk en liten gjeng av oss til en fantastisk koselig cafè (som jeg er litt bitter for at jeg ikke har oppdaga tidligere) like ved campus. Jeg hadde det så utrolig hyggelig der, og når jeg tenker på det nå, får jeg helt vondt i magen av tanken på at jeg snart skal forlate disse folka og antakeligvis aldri se dem igjen.


Samtidig begynner jeg å bli veldig klar for å reise hjem også. Jeg har allerede kjøpt en ekstra bag, og nå er også alle billetter bestilt: Halifax-New York, New York-Oslo. Og for de som ikke vet det: New York er ikke bare en mellomlanding. Håhneida! Jeg har hele tre dager (det vil si, to hele og to halve) på meg på å utforske byen, handle julegaver og nja.. kanskje et par ting til meg selv også...

Jeg er veldigveldigveldig spent på hvordan det skal gå med meg i the Big Apple! Men jeg må innrømme at jeg er enda mer spent på hvordan jeg skal klare å finne fram på den gigastore og superkompliserte JFK Airport helt mutters alene. Det er aldeles ikke sikkert at jeg rekker hjem til jul, for å si det sånn. Men jeg velger å ikke ta sorgene på forskudd.

Nå tror jeg det er det på høy tid å gå til sengs, for jeg skal tidligtidlig opp i mårra å analysere Old English (lørdag... oh yeah! Perfekt oppgavedag...)

lørdag, november 07, 2009

Ice Hockey

På fredag tok en fin liten gjeng på sånn omtrentlig 16 stykk turen til ishallen for å overvære Halifax Mooseheads' hjemmekamp mot Val Dor. Det var både underholdende, interessant og overraskende lite kaldt til i en ishall å være. Hal og Max sammen med en liten gjeng ustø guttunger på skøyter ga oss finfin pauseunderholdning.
Og vi vant!!!!!! Jeg tillater meg å bruke en ugrammatisk mengde uttropstegn her, bare for å understreke hvor stor denne seieren egentlig var for oss. Mooseheadsa er ikke akkurat Canadas beste, for å si det sånn. Men i følge noen litt proffere ishockeytilhenger enn meg selv, nemlig mennene som satt bak meg (som jeg tjuvlytta til hele tiden), spilte de ikke så altfor dårlig akkurat denne gangen. Flaks.

Etter kampen stakk hele gjengen til Your Father's Moustache for å spise litt. Vi har vært der så ofte at jeg nesten tror vi kan kalle oss stamgjester nå. Det morsomme er at til tross for at det er ganske mange servitører der, ender vi alltid opp med den samme fyren. Og han er alltid like klomsete og glemsk. Jeg måtte spør om et glass vann tre ganger, men fikk det aldri.

søndag, november 01, 2009

Time Shift

Det skjedde i år igjen. Som alltid. Jeg tenkte på det igår på dagen. Og så huska jeg det fremdeles litt ut på kvelden. Og jeg husker vagt at jeg tenkte "Jeg MÅ!!! huske det når jeg kommer tilbake til rommet mitt!" mens vi traska tilbake til SMU klokka seint i natt.

MEN. Så slutta jeg å tenke på det da jeg kom til rommet mitt. Og tankene mine var alle andre steder da jeg skulle slå på alarmen på mobilen. Og, da var det gjort, for noen mennesker tenker ikke så veldig mye rett etter de har stått opp, og dette gjelder i høyeste grad meg selv. Dermed huska jeg det ikke før jeg sto utafor kantina litt over klokka 9 idag tidlig og undret meg over hvorfor den fremdeles var stengt.

Jaja. En overraskende smart finne foreslår at jeg bare kan la klokka mi være resten av dagen, og heller stille den neste natt. På den måten kan jeg få en ekstra time da i stedet. Hadde vært en god ide det, hadde det bare vært litt mindre enn 100% sikkert at jeg kommer til å glemme det igjen...


Jeg antar at dere alle stoppet opp etter første avsnitt og undret dere grundig over hva jeg kan ha gjort ute til klokka seint på natta i natt. Så, nå skal dere få høre:

Det har seg nemlig sånn at igår var det ikke bare 492 år siden Martin Luther slang tesene opp på kirkedøra, det var også Halloween. Personlig finner jeg kun den første feirbar, mens den andre fint kunne ha pellt seg tilbake til Uniten, og blitt der. Dessverre tenker ikke alle som meg, og dessverre er jeg litt for enkel å overtale, så mot alle mine prinsipper stakk jeg på Halloween Party. Og det var jo veldig moro. For selv om jeg ikke er verdens største fan av Halloween, så er jeg ihuga tilhenger av utkledningsfester! (STORT pluss i margen til alle som arrangerer noe sånt, og inviterer meg.)
Mr Pumpkin

Personlig fikk jeg ikke tid til å finne meg et kostyme, så jeg troppet opp uten. (Neinei. jeg stilte ikke opp i nettoen altså.. men i vanlige klær). Det interessante var at det likevel var fire folk som spurte meg om hva jeg hadde kledd meg ut som (og det var før jeg fikk låne den lua).. hmm... vet ikke helt hvordan jeg skal tolke akkurat det...

Dracula, Draculine, Robin og Washroom Fairy.

Jeg skjønte ingenting når denne her plutselig begynte å snakke svensk til meg... Ikke så lett gjenkjennelig akkurat. Men i og med at der kun er en person her som kan snakke svensk, så gjetta jeg det fort..
Cowgirl og ehhh.. ingen forsto egentlig hva Ysaac prøvde å forestille...

Verten med jello shots. Naiv, som bare jeg kan være, tenkte jeg: "Ååå. De servere gele her!! O herlige barndomsminner!!" Ehh.. not so much. Kan ikke huske at mamma noen gang putta vodka i gelekreasjonene sine. Jeg holdt meg selvfølgelig unna disse... :)

Ragnhild! Han til høyre ligner seriøst på Ryan i the OC!!! Bare ikke så mye akkurat her.

Voodoo-dukke og en ehh.. rød pusekatt??