Semesteroppgava er innlevert og første av to eksamener ble avlagt i dag. Kvaliteten, særlig på sistnevnte er vel noe haltende, da undertegnede var MAKS uheldig når det gjaldt oppgaveutvalget. MEN. Det er et tilbakelagt stadium. Og nå. Akkurat nå er det 159 timer og en eksamen igjen før jeg har FERIE! Freedom! Friheit. Lykke og late sommerdager.

Og jeg har lagt stooore planer!

For det første skal jeg gyve løs på Drageløperen og annen skjønnlitteratur som jeg faktisk har lyst til å lese.

For det andre skal jeg sove et par timer lenger hver dag. Mulig at jeg må legge meg litt seiere også, for at det skal gå.

Ellers har jeg planlagt sol og blå himmel fra og med 31. mai, slik at jeg kan utforske hvilke sommerlige aktiviteter Oslo har å tilby. Jeg blir nemlig værende her i Oslo i hele juni. Hvorfor, sier du? Et veldig godt spørsmål, spør du meg. Jeg som har sommerens vakreste by å vende hjem til, hva har jeg i trykkende og overopphetede Oslo å gjøre på denne tiden? Kan Karl Johan måle seg med en gågade som slynger seg mellom hvite trehus (noe idyllisert) ? Kan ferja til Hovedøya måle seg med private putreturer ut i Grimstads skjærgård? Nei. Svaret er korrekt.

Men penger må en ha. Og gjerne tak over hodet også. Derfor må jeg bli her i byen en stund. Men det vil ikke dermed si at jeg er opptatt hele tiden mens jeg er her. Heller tvert imot. Jeg har nesten bare fri. Så dette blir fantastisk! Bare det at jeg har ferie gjør jo hele tilværelsen langt mer elskverdig.

Det er bare en liten hindring igjen. Og den heter British Civilization.