Krise i koret

Jeg står alltid her:Trygt plassert blant mine medalter. Andrealter for å være eksakt.

Men jeg er blitt forvist fra min faste plass.

Da jeg kom på generalprøven i går kveld, litt seienere enn alle andre siden jeg hadde hatt eksamen, og stilte meg opp nede til venstre, ble jeg møtt med triste blikk, et: "Du skal ikke stå her, du skal stå der " og en pekefinger som rettet seg mot sentrum av koret. Jeg lo. "Haha." En kjent spøk. Ingen i vestre sidegjeng (venstre for oss) foreslår på ramme alvor at noen av oss skal flytte seg innover i koret, mot de andre stemmegruppene. Slike alvorlige forslag skal fremlegges i en spøkefull tone og oppfølges av et obligatorisk "Lurte deg!" Så kan vi le litt av det og spøke videre: "Særlig.. kanskje jeg bare skal gå over til andresopranen når jeg først er på de kanter liksom" "Jaha... eller legge på en diskantstemme.." Korhumor.

Så når jeg ikke trodde på dem, henviste de meg til et nylaga korkart. Og tror du ikke de hadde rett? Plassen min under konsertene i kveld er her:
omgitt av basser, tenorer, noen førstesopraner og førstealter. Snakker vi forvirring eller? Jeg føler meg overvurdert.

Mine tidligere sidemenns forslag om å gjøre opprør kom som et lite plaster på såret.