Nytt i Det Nye

Det Nye har gjort utallige forsøk på å få meg tilbake etter at jeg sa opp mitt abonnement, som jeg i et tankeløst øyeblikk tegnet fordi de tilbød meg å få noe jeg hadde veldig lyst på, hvis jeg, i bytte mot en billig penge, prøvde bladet deres i fire måneder.

Så ringte de meg i dag igjen,

En ung hyggelig jente spurte om jeg hadde hørt om bladet, og mitt bekreftende svar ble etterfulgt av spørsmålet: Hva synes du om det?

Jeg sa min hjertens mening: at jeg igrunn ikke finner det særlig interessant, ei heller særlig underholdende. Og at, tross at jeg abonnerte på det en liten periode, så har jeg av kjedsomhet aldri følt det nødvendig å lese hele bladet.

Da kunne jenta gladelig informere meg om at nå har Det Nye skiftet fokus!

Wow! tenkte jeg, og bestemte meg for å høre hva hun hadde å tilby.

Jo, for det første har de kuttet ut så og si all reklame (ok. de får ekstrapoeng for det). Videre har de nå satt fokus på... hold deg fast... Mote. Skjønnhet. Og reise.

Og hvor var den store forandringen sa du? Jeg stilte selvfølgelig ikke dette spørsmålet, selv om det var veldig fristende. Denne stakkars telefonselgeren satt sikkert med en lapp foran seg (som hun nok ikke hadde skrevet selv) med alt hun skulle si, så jeg tenkte jeg skulle skåne henne for frekke kommentarer.

I stede sa jeg som sant er, at dette ikke er hva jeg er ute etter. Men hun var visst ikke fornøyd.

"Hva er det du er ute etter da?" ville hun vite.

Litt småirritert over at hun ikke bare kunne godta svaret mitt (hun kan da umulig ha noen interesse i å vite akkurat hva jeg er ute etter, når jeg allerede har gjort det klart at det IKKE er det hun tilbyr) lot jeg kjeften gå (ikke som i at jeg kjeftet på henne - det ville bare ha vært slemt - men som i at jeg lot munnen gå. Skravla. Snakketøyet). Spør hun, skal hun få svar.

Grovt sett gikk det i at jeg ønsket mer dybde og mindre overfaldiskhet. Tips til hvordan jeg kan bruke opp pengene mine på mote, sminke og reiser, noe jeg for øvrig klarer utmerket selv uten ekstern hjelp, er ikke noe jeg ser vitsen i å bruke enda flere penger på. Ta en tur på internett, så finner du reisene, ta en tur i butikken så finner du klæra. Her kan du til gjengjeld velge det du vil, din egen stil, uten påvirkning av en eller annen moteekspert som forteller deg svart på hvitt hva som gjør deg vakker denne uka.. med mindre du ender opp med en noe overseviceinnstilt ekspeditør, da. Det jeg trenger er vel heller noe som gjør det litt enklere å spare.

(Det siste sa jeg ikke. Bare en tanke som dukket opp i ettertid)

Det ble stille i et øyeblikk, før jeg la til: "Så, jeg er fremdeles ikke interessert." "Nei.." sa hun.
"Nei.." sa jeg "ha det fint, da."

"Ja.. eh. Ha det."