Pakke i posten

Posten bokstavelig talt raste ut av postkassa i dag. Det gjør den forsåvidt alltid - skjønner ikke greia med dør på postkasser - bare at nå skyldtes det ikke det daglige tonnet med reklame, men en brun halvtjukk pakke. Til meg! Seriøst? Til meg? En pakke? Er dere klar over hvor sjeldent det skjer?? VELDIG sjeldent.

Et kjapt blikk på adressefeltet, og jeg kunne allerede fastslå innhold og avsender: røde knestrømper og mamma. (I en telefonsamtale med mamsen for en drøy uke siden utøste jeg nemlig min bitre frustrasjon over Oslos elendige strømpeutvalg. Mamma to straks affære, og avla Damenes Magasin i Grimstad et liten visitt. Om noen har røde knestrømper i bunadhøysesongen, så må det være dem, tenkte hun. Og, would you know! jammen hadde hun rett. (Jeg glemte forøvrig å si ifra om at jeg faktisk klarte å anskaffe meg et par røde (og rådyre) knestrømper selv likevel. Så nå har jeg tre par (da de jeg kjøpte her kom i pakker på to og to (noe som kanskje gjør dem litt mindre rådyre, når jeg tenker meg om)))). Ikke fullt så spennende lenger. Men utpakkingen bød likevel på noen overraskelser. For i tillegg til et par überlekre røde knestrømper (av ti ganger bedre kvalitet enn de jeg klarte å oppdrive) var der blandt annet en slik en:


som er sånn på ryggen:

Kunne det passe bedre? En gjennomsiktig bunadbeskytter. I tilfelle regn. Sammen med denne lå et supernorsk og matchende postkort med en koselig liten hilsen hjemmefra, og med ønske om at jeg egentlig ikke kommer til å få bruk for den.

Så nå er jeg klar for å utlyse min sivile status på 17. mai, uansett vær. (Ikke at jeg har planer om at været ikke skal være fint..)