Orientation Week

Klokka 22.30 lokal tid på søndag var International Orientation offisielt over. Som vår eminente Orientation leader så fint og oppmuntrende sa det: we're on our own now. Det har vært en uke med lite søvn og mye opplegg, og jeg må si jeg er litt glad for at det er helt over nå. Siden jeg ikke har vært så flink til å oppdatere fortløpende ettersom ting har skjedd, tenkte jeg å gi dere, mine kjære lesere, en liten International Orientation bildespesial. Det kunne vært mye å si om hvert enkelt bilde, men kjenner jeg menneskeheten rett, hadde det nok blitt litt langtekkelig og ja kanskje til og med litt uinteressant. Så jeg skal prøve å holde meg til et minimum av ord.

Enjoy:

"Hi, I'm Mariann. I'm from Norway." var omtrent det eneste jeg sa den første dagen.

Quiz night.
Her er vi på Gorsebrook lounge, Saint Mary's egen pub.

(sjekk bussene.. :)) Tur til Peggy's Cove.

Peggy's Point Lighthouse skal visst være verdens mest fotograferte fyrtårn.

Nova Scotia er kjent for sine gode og visstnok ikke så dyre hummere. Jeg skal selvfølgelig spise en før jeg reiser herfra.

Ganske kult og stå der og kikke ut på selveste Atlanterhavet.

Dette er noen av de jeg henger mest med så langt. Veldig morsomme folk!

Så kom de uinternasjonale nye studentene til campus, og vi fikk bli med på deres opplegg. Her får vi intruksjoner før vi begir oss ut på banen for å være med på Turf Burn. Som bestod av et titalls morsomme poster vi skulle innom som lag.

Det er imponerende hvor fleksible noen mennesker er..

Deretter var det duket for President's Dinner. Over ser dere presidenten ved Saint Mary's og diverse andre som er høyt oppe i systemet her på plassen.

Det hele gikk ut på at så godt som alle professorene samt presidenten og visepresidenten skulle server oss middag, som presidenten sa i talen sin: "Tonight, we will serve you." Kult konsept. Og veldig hyggelig. Det fungerte som et slags samlebånd, der studentene gikk på rekke og rad langs en flere meter lang rekke med professorer som tilbød ulike typer mat mens de vekslet noen ord med alle som gikk forbi.

Denne herligheten sto og ventet på oss da vi kom inn i hallen. Dessverre var vi litt treige med å spise opp (les: høflige, som ikke banet oss vei for å komme først i matkøen), så når vi endelig var klare for kaffe og kake var det tomt. Ryktene sier at det ikke var noe stort tap. Kaker har nemlig en tendens til å være oversøte her.

Til slutt var det loddtrekning. Fire heldige, blant annet Vaida fra Latvia, vant gavekort på bokhandelen på 105 dollar. Utvalgte andre var minst like heldige og ble tilbudt et forkle:

Jeg fikk visepresidenten sitt!!

Nok en quiz night. Og for dere som synes Ichtys-quizen er vanskelig... den er reine barnematen sammelignet med quizzene her.

En annen interessant observasjon jeg har gjort meg her, er at ALLE har melk i kaffen. Det vil si: alle bort sett fra meg. Jeg føler meg skikkelig tøff!

Frisbeeturnering (ja, det finnes faktisk regler i frisbee. Og Canadiere er KJEMPEgode i det).
Stadion er seriøst i bruk døgnet rundt. Det virker i hvertfall sånn. For når jeg går og legger meg om kvelden - ikke alltid så tidlig - driver folk og sporter der. Og når jeg står opp og går til frokost - som oftest ganske tidlig - er det søren meg folk der og sporter igjen.

Etter en liten pause fra International Orientation avsluttet vi med Tall Ship Silva Harbour Tour i går. Og selvfølgelig måtte det renge akkurat da. Jeg har knapt nok sett en sky på himmelen siden jeg kom, for det er faktisk sommer her fremdeles, og det kommer til å være det ut september (så at sommeren hjemme var ganske crappy gjør igrunn ikke så mye). Men akkurat på søndag hadde sommeren bestemt seg for å ta seg en tur. Og jeg har jo som kjent glemt regnjakka hjemme i Norge så det ble en litt våt opplevelse.

Halifax fra sjøen

Vi hadde reservert så godt som en hel restaurant litt seinere på kvelden. Siden 150 mennesker skulle bestille mat på en gang rakk jeg faktisk å tørke før maten kom på bordet.

Det var det. Nå er det slutt på moroa, og slitet kan begynne for fullt. Oh yeah! Jeg er klar som et egg. Har forresten kjøpt meg mobil, så nå kan dere ringe om dere skulle ha et ukuelig behov for å snakke med meg. Nummeret kan mottas på mail ved ønske. Ellers er jeg fremdeles tilgjengelig på skype og msn og face og mail og her. Jeg setter pris på alle former for livstegn og oppdateringer fra hjemlandet. Så det finnes ingen grunn til å ikke gi lyd fra seg.