onsdag, september 16, 2009

How to greet a Canadian

Et av de første problemene som møtte meg etter at jeg hadde planta bena mine trygt ned på den canadiske landejorden, var nettopp dette. Hvordan hilse en canadier. Jeg var jo rimelig forberedt på at dette skulle være et høflig, åpent og ikke minst vennlig folkeslag. Derfor hadde jeg et lite knippe godt innøvde fraser på lur, som jeg på en tilsynelatende naturlig og spontan måte skulle lirke av meg når sjansene måtte by seg. Og sjansene kom tidlig. Jeg sier sjansene, for det var en god del av dem. Allerede ved sikkerhetskontrollen, som jeg måtte gjennom etter å ha henta bagasjen, ble jeg møtt med et blidt fjes og et "Hey, how are you?" "I'm fine thank you, and how are you?" svarte jeg da. So far, so good, ikke vel? Men det skulle bli verre.

For en ting er å lirke av seg hele denne lange frasen til en stillestående person bak en skranke eller ved bussen. Eller en som bare står ved siden av deg. Men når disse hyggelige tilnærmelsene kommer fra personer i bevegelse, har du et problem. Sånn som med mannen du holder oppe døren for. Eller dama som går tur med bikkja si. Eller gutten som er ute og jogger. For når de slenger ut en slik hilsen i forbifarten rekker du nemlig ikke svare ferdig før mennesket er forbi deg. Av og til laaangt forbi deg. (Dette hindrer dem forøvrig ikke i å svare tilbake, selv om de kanskje må rope for å bli hørt (viser til joggepetter som allerede hadde runda et hushjørne før jeg fikk snakka ferdig))

La meg illustrere:I en liten blå bok vi fikk uttdelt, kalt "Getting Adjusted", fantes heldigvis det som skulle gjøre ende på alle internasjonale studenters frustrasjon. Under overskriften "Tips and Tricks for 'How to Talk Like a Canadian' " sto nemlig dette skrevet: "Canadians have very few ritual exchanges beyond: "Hello, how are you? Fine and you? Please. Thank You. Your'e welcome." Ganske indirekte (personelig synes jeg et eget kapittel burde vært satt av til dette emnet), men matematisk anlagt som jeg er, la jeg to og to sammen og fikk "du-skal-visst-bare-svare-"fine-and-you"-når-noen-spør-deg-hvordan-det-går" til svar.

2 kommentarer:

paps sa...

Ser for meg hvordan du humret og lo for deg selv når du laget disse tegningene ;-)

Britt Jorun sa...

Hehe, veldig bra illustrert:) Kjenner meg igjen...fra de gangene jeg har vært i Afrika!