Disse har lagt i kjøleskapet vårt siden MANGE dager før påske. Til fristelse og frustrasjon, i hvertfall for meg og Ranveig. Aner virkelig ikke hvor mange ganger jeg har åpnet kjøleskapet og sendt ufine tanker i retning Narve, fordi han tydeligvis er så mye flinkere enn meg til å ikke spise sjokolade. Og, HALLO. Hvorfor kjøpe TO av de, når en ikke har tenkt å spise noen? For så å bare la de ligge der som to meget krevende moralske prøvelser for oss to andre.
I kveld tok vi saken i egne hender, og konfronterte Narve med situasjonen. Og Narve satt der som et spørsmålstegn. "Ka? Sjokolade? E hakke nåkke sjokolade."
Så vi har to store plater liggende som ingen vil vedkjenne seg... Altså. For all del. Det mangler ikke på vilje til å forbarme seg over dem. Det bare er litt festlig å tenke på at noen av oss faktisk har kjøp to sjokoladeplater, OG GLEMT DEM. Hvem gjør sånt??
Narve kom uansett med løsninga:
"Kan vi ikke bare se en film i mårra, og SPISE dei?"
God ide.
mandag, april 07, 2008
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
4 kommentarer:
hehe, ja det må eg si e godt gjort...! ehe...eg tror sjokoladen e min altså...husker du ikke at eg kjøpte to rett før påske, og TILFELDIGVIS la de i deres kjøleskap,hihi....lov å prøve seg:P)
målf lyge. e glemte dei da e var der på bibelgruppe før påske. hadde kjøpt dei på tilbud på bunnpris. så tror kansje du må sende dei i posten til me. ja. eller invitere me til å spise dei :)
neida.. ;) spis og vær glad dokke!
dei e i allefall ikkje mine!!! For e gløyme IKKJE sånt!!! Men e et dei gjerne;D Likte idèen til Narve... Nam...
Narve sin ide va brilliant. Vertfall viss dåkke invitera... hmm..la mej tenke... MEJ! :)
Legg inn en kommentar