En helt vanlig dag

Kl 0600 ringer vekkerklokka (med mindre lesedagen skal tilbringes i egen stue, eventuelt på Fjellhaugs lesesal, som i dag. Da kimer den kl 0700) Halv sju er jeg ute av senga, og tilstanden begynner å nærme seg våken. Jeg spiser, dusjer og pakker sekken før jeg legger i vei til Blindern.

Når klokka er rundt litt på åtte står jeg ivrig og utålmodig utafor universitetesbiblioteket og venter på at dørene skal åpne og sleppe meg inn i det som skal være mitt tilholdssted fram til jeg, av en eller annen, oftest veldig god, grunn (kor, jobb, kjedsomhet eller bibliotekets stengetid), må forlate stedet en god del timer seinere. Vel inne, etter en liten økt med pulthopping på jakt etter en med fungerende leselampe, setter jeg i gang dagens leseøkt, med skyhøye forventinger og urealistiske mål for dagens innsats.

Livet mitt har rett og slett fått en litt ensformig vri. Blindern er mitt hjem, og sekken min følgesvenn. De store variasjonene skapes liksom av de to ukentlige seminarene jeg må gå på, og av mine (ikke lenger så hyppige) svippturer innom Domus Athletica.

Ellers er de store daglige høydepunktene matpausene. De består stort sett av meg, Hanna, av og til noen andre kjentfolk, skive, egg og annet godt en kan finne på kantina, kanskje litt suppe, eller en middag hvis den ser god ut - hvilket forøvrig ikke betyr at den faktisk ER god. Siden jeg aldri har vært særlig flink til å smøre niste (og enda mindre flink til å spise niste, da jeg ikke er noen stor tilhenger av innpakket og kjedelig mat, som mine nister alltid er) ender jeg opp med å kjøpe mat hver dag. Absolutt smakfullt, men frustrerende lite økonomisk.

Etter som dagene går, kommer jeg sjeldent tilbake til leiligheten før halv ti. Hvilket medbringer en rekke ugreie følger. Slike som at jeg sjeldent får tid til å rydde rommet (det bør vel sjeldent være nødvendig, tenker kanskje du, siden jeg nesten ikke er hjemme. underforstått: jeg burde ikke ha tid til å rote i første omgang. Et logisk ressonnement. Likevel så veldig usant.) og kanskje tristest av alt er det at jeg sjeldent har tid til å henge med mine kjære flatmates. For når klokka nærmer seg halv elleve, burde jeg allerede vært i seng om jeg skal klare den kommende dagens utfordringer.


Så, ja. Ensformig er nok et passende ord. Jeg trenger litt forandring. Helst noe koselig. Kanskje en tur. En bowlingrunde. Eller en kulturdag. Noen som er med? Nasjonalgalleriet på søndag?Ja? Ja!