Jeg la meg halv fire i natt, og klokka halv åtte i dag tidlig sa kroppen min seg fornøyd. "På tide å våkne!" kom som en overmunter sang fra inni hodet mitt. Jeg gjorde selvfølgelig et verdig forsøk på å bli liggende for å sovne igjen, men etter en times tid, tross både vilje og fornuft, anså jeg slaget som tapt.
Nå er ikke jeg den med størst søvnbehov her i landet. Eller. Behov og behov... Jeg har nå i hvertfall lært meg å leve med litt færre timers søvn enn gjennomsnittet. Og det har i grunn fungert greit. Men i dag hadde jeg virkelig alle forutsetninger for å faktisk klare å sove en stund. I hvertfall til klokka ti. Muligens til og med til halv elleve. (Vekkerklokka var satt på elleve, bare i tilfelle jeg skulle slå virkelig hardt på stortromma - må jo få noe ut av dagen) I tillegg til at leggetiden blei uforsvarlig sein, var dette enden på en 16 timers arbeidsdag. Jeg var med andre ord helt utkjørt da jeg la meg!
Men, virkeligheten er nådeløs og brutal: jeg kan ikke sove til langt på dag. Sånn er det bare.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
4 kommentarer:
Med søvn???? Å få sjansen til å drømme søtt......
mamsen
heh.. e klarte å poste et VEEELDIG uferdig innlegg, mamma.. Overskriften skulle være: Hva er vitsen med søvn, når en kan være våken?
Komisk at du va her akkurat nå, og rakk å legge igjen en kommentar før e gjorde ferdig innlegget OG forandret overskriften.
kanskje du og mamman din lider av samme ting;D dere vålner tidlig og går på internett begge to... hmmm, dette burde dere forske på... Men Mariann: når du viet du kjem til å våkne tidlig; MÅ du lære deg å legge deg tidligere!!! Uff, du, Hanna og Målf i ei leileighet neste år... dere kommer knapt nok til å sove dere... jaja, d går vel! Har i allefall meir tru på d enn Hanna og Målf! Glede me til å sjå korleis det går...;D
Mariann og Ranveig: E våkna av dokka gnål i dag tidli.
Legg inn en kommentar