Nå har piggen blitt ganske lang. 11,4 cm ganske nøyaktig. For lang til at den lett lar seg skjule under det resterende håret (hvis tykkelse ikke var stort å skryte av i utgangspunktet). Men fremdeles for kort og glatt til at den vil holde seg på plass i en hestehale. Når jeg bøyer hodet detter det lange håret fram, mens det korte blir liggende igjen i nakken. Det tror jeg må se ganske tåpelig ut for de som skulle befinne seg bak meg, og som helt sikkert stirrer på nakken min.
Så jeg skal klippe meg, og jeg har kanskje planer om å klippe alt like langt. Eller kort. Alt ettersom hvordan en ser det. Men jeg vet ikke. Tør muligens ikke.
Jeg er klar over at jeg ved flere anledninger har uttrykt meg ganske eplekjekt, og sagt at: "Det er bare hår, det vokser alltids ut igjen." Men da har det liksom dreid seg om andres hår. Noen som angra på en mislykka klipp. Eller noen som lurte på om de skulle tørre å klippe seg.
Nå befinner jeg meg i den situasjonen. Ikke fullt så tøff lenger. Skal? Skal ikke? Trenger råd. Og penger. (Innen tirsdag)
1 kommentar:
tja. det vokser jo alltids ut igjen! :)
Når kommå du hjem igjen?
Legg inn en kommentar