Mestring

Jeg har overvunnet en av mine største frykter. Det føles godt. Når jeg tenker meg om, så var vel å si 'overvunnet' kanskje å ta litt hardt i, for frykten er langt fra overvunnet enda. Jeg må nok fremdeles slite litt for å tørre. Men at jeg har gitt den en real utfordring, det kan jeg vel si. Uansett føles det godt. Det gikk kanskje ikke så fint, for det var langt fra perfekt, for å si det sånn. Men er ikke så farlig, for det gikk. Og jeg kom ikke fra det med skrekken en gang, men heller med følelsen av at dette var litt gøy, så dette vil jeg gjøre igjen. Og kanskje igjen. Og, hvem vet. Da blir det kanskje litt mindre uperfekt. Og jeg kommer kanskje til å slite litt mindre med å tørre. Og til slutt så går det bare som hakka møkk.