fredag, oktober 03, 2008

Bergens beste

For nesten nøyaktig to uker siden reiste jeg til Bergen. Planen var å komme seg vekk fra Oslo litt og selvfølgelig å treffe kjente og kjære som på uforklarlig vis har bosatt seg i Bergen, til tross for at jeg gjorde det GANSKE klart at det er i Oslo jeg bor.

Helgens Helt var uten diskusjon Hege. For tror du ikke hun, kort tid før min ankomst, hadde investert i diverse soveromsartikler fra Ikea for å gjøre overnattingen min så fantastisk som mulig? Da jeg kom sto det rett og slett en gjesteseng og venta på meg i ganga, og tror du ikke jeg fikk ny pute og dyne også? Joda. Her er jenta som vet å stelle godt med gjestene sine, gitt.

Nå har det seg sånn at jeg ikke har vært i Bergen og besøkt Hege på bort i mot halvannet år. (Ja, jeg vet. Det er altfor galt. Fysj og fy! Jeg skjems.) Det har seg også sånn at Hege har forandret adresse i løpet at denne tiden. Så da jeg kom var mitt eneste krav (bortsett fra det om at jeg måtte få gi Hege og Rune hver sin gratulasjonsklem for de ha FORLOVET SEG (!!!) for en stund siden) at jeg måtte få en omvisning. Og HALLO og VELKOMMEN. Til vår private og unormalt vinklede lille gymsal. Til vårt superoransje og urold-fashionede kjøkken. Og til vårt brunrøde bad med Norges eldste multifunksjonsdusj.

La meg vise dere:
Stuegulvet er rett og slett omringet av to tykke striper. En rød og en grønn. Jeg fikk liksom lyst til å spille innebandy og rompefotball hver gang jeg entret rommet.


Starting at the top: her finner vi dusjhodet for de som liker å stå med begge hendene fri. Det er omhyggelig montert fast i flisene, i en slik høyde at kun de aller høyeste må bøye knærne for å få vann på hodet. Litt lenger ned og til venstre finner vi et utrolig koselig utseende dusjhode. Det ser skikkelig gammelt ut, med plasthåndtak som kanskje skal etterligne en stor avlang diamant. Dette er med andre ord til å holde i hånden. Du skifter mellom disse to dusjhodene ved å vri/rikke/slå på håndtaket ved siden av. Helt i bunnen er en liten utstikkende kran til fotvask. Eller bøttefylling. Og som om ikke det var nok, så er dette dusjen for økt selvtillit. Den er såpass innvikla å forstå seg på, at når du først klarer det blir du helt overveldet av mestringsfølelsen. Det må nevnes at jeg klarte det på første forsøk (etter en grundig opplæring så klart) og that made my day!

Når det kommer til det oransje kjøkkenet så sier disse flisene det meste.. Jeg klarer ikke helt bestemme meg for om de er kule, koselige, styggkule eller bare tvers igjennom helt totalt usmakelige.

I sin helhet hadde kjøkkenet absolutt et ganske koselig preg over seg. Og for å si det sånn
det funker absolutt perfekt når en trenger et sted å lage kanelsnurrer på.

Og, snakker om kanelsnurrer.....kan de bli mer perfekte?

4 kommentarer:

Hege sa...

HVis man bare gir det litt tid, så er flisene på kjøkkenet faktisk ganske koselige... (eller kanskje det som skjer er at man slutter å legge ordentlig merke til de??) Og visste du ikke at vi tjener inn halve husleia på å leie ut stua til rompefotball to ganger i uka?

Takk for besøket, vi er så gode på å lage kanelboller sammen at jeg skal se gjennom fingrene på disse merkelige kommentarene angående min og Sigruns skjønne leilighet =)

kari! sa...

å, jeg ble glad av å lese dette her!:)
særlig rompefotball-setninga. Magic!

synnøve sa...

Først så tenke e at flisene hadde vært sjikli styggkule om dei var brukt til et litt mer moderne, kvitt kjøkken. Da hadde dei kommet mer til sin rett.

Og nr.2 e fikk lyst på kanelsnurra + rompefotball. Kjempekjekt!!

Anne Lene sa...

kjøkkenet: lovin` it!