Helgens nedtur

Jeg liker å tro om meg selv at jeg er en av landets mest lovlydige personer. Derfor er det så ekstra frustrerende at en av de ytterst få gangene jeg gjør en liten glipp, selvfølgelig uten intensjon, blir jeg tatt.

Klokka var litt over fem, jeg skulle allerede vært i Vestre Frikirke med koret mitt for å varme opp til konserten senere på kvelden. Selvfølgelig fikk jeg ikke gå fra jobb akkurat på tida (kunden først.. er det ikke det det heter?) men jeg ga likevel ikke opp planen om å rekke første bane. Den går elleve over. Det vil si at jeg stressa EN DEL. Å kjøpe billett er en vanskelig ting å skulle huske på når en har dårlig tid og i tillegg ikke pleier å gjøre det Jeg løp selvfølgelig rett forbi billettautomaten.

Det er ikke så gøy å finne ut at du gjør noe ulovlig uten å ha en umiddelbar mulighet til å gjøre noe med det. Det var et sted mellom Helsfyr og Tøyen at jeg kom til å tenke på at "Søren! Studentkortet mitt er jo utgått og jeg har ingen billett." Så jeg holdt på å hoppe av på Tøyen for å kjøpe billett for så og vente på neste bane igjen. Men jeg var jo allerede så seint ute, så jeg valgte å fortsette min lovstridige handling. Mellom Tøyen og Grønland hadde samvittigheten gnagd en del mer, og jeg vurderte på ny å gå av. Det slapp jeg å vurdere lenge. For i det perrongen ble synlig for oss så vi en blå vegg. En vegg av uniformerte billettkontrollører.

Jeg fant fort ut at her var ingen utvei, så jeg tassa på eget initiativ bort til skranken som de for anledningen hadde satt opp ute på perrongen. Der tok en dame 750 av pengene mine og gav meg en hvit liten kvittering, mens hun sa med med pålagt blid stemme og et et svært lite oppmuntrende smil: "Denne varer i en time."

"Ja, det er godt de får tatt de lovløse svina som sniker på kollektivtrafikken" (Sitat meg selv våren 2008)