Frustrasjon i livet!

Hvem skulle tro det var så innmari vanskelig å drøfte noen statements rundt immigration og integration av immigrants i the US? En fem siders liten pinglekvalifiseringsoppgave, liksom. Tenkte det skulle gå forholdsvis greit for seg, for jeg valgte jo den enkleste oppgaven.

Men der tok jeg tok GRÅDIG feil. (Strengt tatt, så er det ikke sikkert jeg gjorde det. Jeg har jo ikke akkurat prøvd å skrive den andre oppgava, så hvordan skulle jeg kunne vite hvilke som er vanskeligst liksom? Men siden jeg heller ikke har planer om å gjøre det, skrive den andre altså, så tillater jeg meg å tro som jeg tror. Og da tok jeg grådig, nei vent, GRÅDIG feil.)

Jeg skal innrømme at jeg med vitende vilje valgte den oppgaven nettopp fordi den hørtes enklest ut. Kanskje ikke så lurt egentlig, men sånn må en gå fram når det ikke er så lenge til innleveringsfristen. Sånn må en faktisk tenke når en var idiot nok til å bruke minst TO HELE UKER på å skrive en litteraturoppgave, som ikke engang trengte å være fullstendig ved første innlevering. Sånn må en med andre ord tenke når en har kun seks dager på å skrive den siste oppgaven. (Og for dere som nå tenker at 6 dager er plenty av nok med tid, så kan jeg fortelle det at eh.. nei, det er det ikke.) (Og for dere som fremdeles ikke tror meg, så vil jeg bare poengtere at Narve, også kjent som Smartingen, eventuelt Oppgavekongen, eller bare A-en (heh.. som om det finnes flere Narver å forveksle han med) også driver og sliter litt med samme oppgave. Jeg synes det sier LITT om vanskelighetsgraden her.)

Men jeg tar selvkritikk. Det var enormt dårlig disponering av masse tid. Uheldigvis er det for seint å gjøre noe med det nå. Så jeg får bare ha det så godt her jeg sitter og jobber raua av meg for å komme i mål. Det går jo stort sett bra. Og hvis ikke, så kan jeg i det minste trøste meg med at jeg valgte den vanskeligste oppgava.