Zoolander in my heart <3

Etter mye om og men kom jeg fram til at et quizlag bestående av bare meg kanskje ikke ville være det helt beste å stille opp med på Ichtys. Alternativet ble filmkveld her i huset, og MAN! jeg er glad for det!

Mitt, som alltid, så ydmyke forslag om at kanskje i kveld var kvelden for å presentere Målf for Zoolander, tidenes mest genialt vittige film (må må MÅ ses! (sammen med meg)), ble overraskende godt mottatt og latterlig lett trumfa gjennom. Jeg LOVER dere! I love this film!

Stemningen var god før filmen snurret. All skeptisisme og negative fordommer ble hardt slått ned på av undertegnede.
Målfrid: "Eg e litt skeptisk."

(Hvilket hun vanligvis er til filmer som jeg liker, og som samtidig sånne som Narve kan si et godt ord om.)

Mariann: "Neida. Det e du ikkje."

Og, jeg kan ikke forstå det, men hver gang jeg viser denne fantastiske genialiteten av en film for andre enn meg selv, sitter jeg der med følelsen av at det var en aldri så liten fiaskofilmfremvisning. Ikke i den forstand at filmen i seg selv er en fiasko. Det er den så aldeles absolutt ikke! For min del er hver gang en suksess. Det er bare det at jeg har en tendens til å omgås folk som ikke akkurat er blitt utstyrt med den eksakt samme filmhumoren som jeg. Og, som vanlig, tror jeg ikke filmen falt i helt god jord. Her demonstrert av Målfrid:Sad, but true. Men ikke sad nok til å ødelegge min filmopplevelse.

"You did it!"
"I know! I turned left!"
"Yes, that too. And you saved the Prime Minister of Malaysia's life!"

Kvalitetshumor!!