Forandring - til fryd og forferdelse

Jeg har ankommet heimen. Det var et gledelig gjensyn, selv om det for utenforstående nok ikke fortona seg slik, da virkningen av reisesyketabletten satt godt igjen etter bussturen. De var nemlig tom for Marzine på apoteket, alternativet ble da tabletter med dobbel varighet. Og for å si det sånn: Tablettene virker. Trøtthet og redusert allmenntilstand ga seg ikke før bortimot ganske nøyaktig tolv timer etter inntaket. Noe som følgelig gikk ut over min evne til å rent fysisk gi utløp for gleden.

Før jeg overhode rakk og vurdere om jeg skulle sette bagasjen fra meg etter å ha entret inngangsdøren, dytta pappa meg i ryggen. Den typen dytting som tyder på at det er noe han skal vise meg. Vanligvis noe nytt. Noe han har gjort selv, og som han er VELDIG stolt av. Jeg lot meg dytte et par meter, og vi stoppet på andre siden av stueterskelen.

Min første tanke var om trent slik: "Hvem har skutt med en hagle (med forholdsvis store...ehh.. patroner) i retning taket INNENDØRS??? I MITT hus!!" Da haglehullene plutselig, etter et svakt klikk fra bak ryggen min, sendte ut en gulaktig farve, og lyste opp hele rommet forsto jeg at ehh.. jeg tok litt feil.

Vi har fått stjernehimmel i stua. Hvor kult er ikke det?

Med vri-lysbrytere.. eller dimmere eller hva de nå enn kalles. Nice work, daddy!

En annen noe mindre gledelig forandring, som har funnet sted i mitt fravær, dreier seg om Stolen. Den i brunt skinn som snurrer og passer så fint inn.

Kan dere se den? Nei. Hvorfor? Fordi den er ikke der. Den er vekk. Erstattet med et par malplasserte potteplanter. Visstnok bare til reparasjon, men vi har vår tvil. Den har vært borte svært lenge nå.