søndag, mars 04, 2007

Kjerkehistorie, dyr på badet, konsert osv...

Nå ska dere få en liten og interessant oppsummering av helga som var..

Fredag
Valgte heilt frivillig, uten noe som helst form for påvirkning i fra min kjære romvenninne, å sove over første time. Planen var å skippe begge timene, men kl ni tok samvittigheten overhånd, og pliktoppfyllende Mariann tusla hen på skolen for en time med fagdidaktikk.

Ettermiddagen bestod av et mer eller mindre heilhjerta forsøk på å komme gjennom dagens planlagte dose med kjerkehistorie. Det gikk ikke, for kl 5 måtte e ner t Tullinsgate, Synnøve, Kristin, Monika, film og taco.

Lørdag
E møtte flittig og målretta opp i klasserommet kl 1.00 ca. Dagen (fram t misjonssalen kl halv åtte) skulle bestå ene og alene av INTENS lesing for å hente inn det forsømte fra gårsdagen.
Etter en del timer måtte e innse at slaget var tapt, så e traska nedbrutt hjem igjen.Da skjedde dette:

E va på do.. og heilt sånn uten videre va e omringa a små, ekle og nesten usynlige kryp. E lover! Dei var overalt på golvet.

Vill panikk bredte seg i mitt ellers så rolige sinn i det e styrta ut a badet. Buksene, som hadde vært i nærkontakt med golvet og som da også sikkert allrede var innvadert av disse smådyra, ble liggende igjen i en krøll.

Etter å ha fått på me et par nye bukser og roa nervene litt, fikk e det for me at e skulle utrydde inntrengerne. Med mot i brøstet og ørten lag dopapir på fingeren, starta e noe som kunne ha blitt en endeløs kamp mot alt som rørte seg på badgolvet. For hvert dyr e drepte, kom to nye.. Dette pågikk heilt t pappa kom med et råd over en melding: "Kjøp litt insektspray du, så ordner det seg sikkert." Hmm.. god ide. Denne sprayen e blitt vår beste venn, sjøl om an lukter litt vondt.

En times tid seinere befant e me fornøyd og glad på trikken på vei t MUF. Dagens traumatiske opplevelse blei gjenfortalt noen få ganger (med kanskje en ørliten smule mer overdrivelse per gang), og e kunne sole me i glansen av stadig fler beundrende blikk ettersom folk fikk høre om min heltemodige innsats på badet.

Etter møtet var det meste glemt, og e fikk kose me på konsert på Gamla, der Absalom spilte sær og flott musikk. E må sei.. dere imponerte!

Søndag
Klokka 06.02 våkna e og merka at e lå på sofaen. "Dette gidder ikkje e!" tenkte e, og fant senga mi. Før e slokna rakk e å stille vekkerklokka på mobilen. Det e ikkje rakk var å sette mobilen t lading. Og som mi alle vett.. en død mobil piper ikkje..
Litt seinere enn planlagt var e på skolen. Leste masse kjerkehistorie fram t søndagsmøtet. Etterpå solgte e 5 kaffe, 2 dobbel mocca, 1 kakao, 2 troika 1 klippekort og 1 glass med cashew-nøtter i Zanzibar før e stengte, og dro t Astrid Louise og spiste lapper.

På vei hjem derfra sloss e og Christel.

7 kommentarer:

synnøve sa...

en død mobil piper! alarmen min piper uansett! så vett du d! 29 dager igjen i praksis (sto opp kvart over seks idag me..)

Anonym sa...

Takk:)

Anonym sa...

Jo vær så god :)

Narve sa...

Kem vant?

Anonym sa...

Vant?? Hvis du meiner konserten, så var det vel strengt tatt ingen som vant, men Absalom kom videre..

Om det var kampen mellom me og insektene du sikta t, så ser det foreløpig ut som at det va e som vant den..

Var det derimot slossinga t me og christel du meinte, så ga mi oss mens leiken va god.. e vil liavel påstå at hadde mi fullført, så hadde e vunne.. lett

christel sa...

Ok..det va din påstand..Då vil ej komme med min; ej meina å huske at sjølve grunnen t at oss avslutta heile slosskampen, va vel ditt søte, trygglande blikk i aguene om at ej skulle la dej gå før ting blei virkelig gale:)

Når det gjeld insekta, så kan ej sei med stor frimodighet at du faktisk vann kampen. Ej he ikkje lagt merke til nåkken insekt... Du e rett og slett god på å drepe insekt du:) Og du veit ka vår godaste Hans Nilsen Hauge sønst om det? Trur neppe han hadde klappa for dej jallefall, hehe;)

Mariann, sa...

Njaaa... tror kanskje du glemmer en litt viktig ting her.. Syns å huske at du beinfløy i vill panikk oppover(!!)bakkene for å komme deg unna.. Og for å sei det sånn.. det må ha vært en grunn t at du va så redd..