Klær

I dag trengte jeg maskeringsteip som kan holde mobilen min sammen, så jeg gikk inn på Nille. Der ble jeg møtt av en vegg.. en gul vegg. Det var gult, gult, gult, gult og enda mer gult. Og det var ikkje bare gult.. det var kjempegult.. knallgult! Jeg overdriver ikke når jeg sier at det var over alt! Påsken begynner å nærme seg.

Det gjør meg litt vondt at det ennå er en god del dager til påske, og likevel er butikker som nille totalt forgulet, og hyllene i matbutikkene bugner av påskegodterier og påskeservietter og påske-alt. Dere som kjenner meg vet at jeg er ei jente for tradisjoner, særlig i høytidene. Men jeg syns det mister noe av sin effekt og sjarm når høytidene blir påbegynt i januar.

Gul vegg

Men det var egentlig ikke det jeg hadde på hjertet i dag. Det var bare denne enorme mengden med gult som gjorde slikt inntrykk på meg.. ikke et bra inntrykk vel og merke. Det var nesten så jeg fikk vondt i øynene av å se der inne. Ikke misforstå meg. Gult er fint. Gult er kult. Jeg hadde gul genser på meg i går. Men denne overdrevne samlingen av gule ting fikk meg t å innse hvor overveldende, på en ikke-bra måte, for mye av samme farve kan være.

Akkurat som på den litt gamle dama jeg så i byen i dag. Hun hadde på seg en mørk, knallgrønn joggedress. Og så var den i fløyel, noe som får det hele til å skinne litt. Det i seg sjøl trenger ikke være så galt.. selv om jeg må si at det var litt i overkant voldsomt. Det som tok kaka, og som nesten fikk meg til å gå på en søppeldunk, var et aldri så lite hodeplagg hun hadde valgt å toppe det heile med. Og bare for å virkelig gjennomføre stilen, så var den i samme farve og stoff som resten av bekledningen. Og ja.. det var ALDRI så lite. Det så ut som en ganske forvokst bakebolle med brem, og hadde en slags dusk i form av en ca 5 cm lang sylinder med en diameter på ca 1,5 cm, som sto rett opp. Hele dama var slikt et blikkfang at jeg nesten gikk ned en søppeldunk.

Greia er den at jeg gikk og tenkte på det resten av kvelden. Litt sånn til og fra vel og merke. Men bildet av klæra hennes hadde brent seg fast i minnet.

Hvorfor tenker vi så mye på hva folk kler seg i? Jeg sier ofte sjøl at jeg bryr me ikke, og at folk kan kle seg i hva de vil.. "smak og behag" er mitt slagord. Likevel kan jeg ikke unngå å kommentere opp til flere ganger daglig andre folks antrekk.. spesielt det jeg ikke liker sjøl.

Men sånn helt seriøst. Det har jo ingenting å si..


La ikke ytre stas, som frisyrer, gullkjeder og fine klær være det som pryder dere, men hjertet, det skjulte mennesket med sin milde og rolige ånd, som er uforgjengelig og dyrebar for Gud. 1. Pet. 3,3-4