...

"Velkommen til eksamen, alle sammen. Jeg minner om at her er det russisk-eksamen nå,så om det er noen her som ikke skal ta den, så er dere på feil plass. Og så må dere huske å skru av mobiler og legge.... blablabla"

Det er et par ting jeg ikke helt liker med den stemmen.

For det første er den en klar indikator på at eksamen er nær. Oftest VELDIG nær (som i et par minutter unna). I dag minner den meg bare om at det er 5 dager til det er jeg som sitter der og skal ha eksamen. (Ikke i russisk, da.) Det er ikke så gøy det heller. Den trenger ikke komme noe særlig nærmere helt enda.

Men for tiden misliker jeg denne stemmen alleralleraller mest fordi jeg kan HØRE den. Akkurat nå. Og hvorfor kan jeg det, tro? Jo. Fordi en eksamen pågår mindre enn fem meter unna meg. Og her kommer jeg til poenget i verden; for jeg sitter nemlig på lesesalen, hvilket vil si at det er en eksamen inne i lesesalen. Dette er aldeles ingen sjeldenhet her på området. Skjer stadig vekk det, at hele lesesaler er opptatt i mangfoldige timer MIDT i verste eksamenstida. Og det gjør meg så SINT, for her er ikke akkurat overflod av leseplasser. Og en logisk konsekvens av dette, er jo at færre leseplasser er tilgjengelig for oss hardt studerende studenter som ikke har hatt eksamen enda, og som av ulike grunner ikke har mulighet til å sitte hjemme å lese, for eksempel fordi der er så kaldt at selv en iglo på nordpolen ville vært å foretrekke. Hvis en fikk valget. Ikke at det er så veldig mye varmere her på lesesalen, da. Men selvdisiplinen holdes litt lettere i sjakk her.

En dag skal jeg skrive et brev til UIO om dette. Eller en mail. Kanskje jeg skal gjøre det om fem dager..? (for de har helt sikkert ikke fått høre dette før...) I mellomtiden tar jeg en Washington, og satser på at isolasjonisme vil gjøre meg suveren. Helst innen tirsdag.