I hverfall ikke når du skal smyge deg forbi en kollega som blokkerer halve den allerede altfor smale passasjen på lageret, mens du bærer på et par sko og samtidig klarer å hekte fast armen din i håndtaket til rullelageret, som automatisk setter i å rulle (som jo er hele hensikten med et rullelagerhåndtak) og drar med seg deg framover. Når foten din i tillegg henger igjen bak en stabel med skoesker, så tar det ikke lang tid før du ligger der langflat på magen, akkurat lang nok til at du kan stikke nesen ut gjennom glippen i gardinene som skiller lageret fra butikken. Hvis du vil. Det ville ikke jeg. Jeg nøyde meg med å kaste et raskt blikk på omgivelsene, har jo aldri betraktet butikken i fra den vinkelen før, før jeg, rask som lynet, kom meg på beina igjen. Latter og hyl fra kollegene mine tiltrakk seg nemlig kundenes oppmerksomhet, og jeg lå jo der med hodet synlig for alle de som snudde seg etter lydene... Og hvem gjorde ikke det?
Illustrasjon:
Anne Gunn påstår at hun aldri har sett lignende i løpet av de 14-15 årene hun har jobbet der. Det syns jeg er litt rart. Trodde ikke det var så uvanlig å snuble litt på jobb.. jeg har allerede gjort det samme i Oslo. Ikke akkurat det samme, da. Men resultatet ble sånn noenlunde likt, bare minus rullelagerhåndtaket og minus tilskuerne.
3 kommentarer:
Hahah! Stakkars Mariann. Offa. Pinlig. Slo du d? Plass på ortopeden :)
heh.. slo me litt.. men lata sef som at det ikkje gjorde det spor vondt.. fikk noen bekymra blikk fra diverse kunder da e kom ut i butikken.. :) Lett a e legger me inn på ortopeden i Ålesund med fire-fem blåmerker
hehe... du e kul:D Konge at du klarte å snuble, ser d i grunn for me... Hadde e vør der hadde e knøkke sammen. Men du tar d jo med et smil, d e bra! Men ortopeden i Ålesund med sjukepleier Synnøve må jo være koselig. Og både Hanna, Christel og e kan jo komme på besøk... gjer d;p
Legg inn en kommentar