Summit

I helga satt jeg igjen kursen vekk fra Halifax. I god gammel Mariann-har-vært-på-tur-og-skal-prøve-å-forklare-hvor-hun-har-vært-ånd, har jeg igjen laget et lite kart:Det ser kanskje litt unaturlig ut at kjørestreken er så rett, men det skulle ikke forundre meg om det faktisk ser sånn ut i fra lufta. Nova Scotia er ikke akkurat et tettbebygd strøk, noe som åpner for muligheten for å bygge ganske rette veistrekninger. Mesteparten av den litt over totimers-lange kjøreturen fant sted på en og samme vei, med mange, lange, rette sletter med skog og atter skog på begge sider. Heldigvis var jeg i godt selskap, hvis ikke kunne det fort blitt veldig kjedelig.

Det var den kristne studentgruppa her på huset som inviterte meg med på deres årlige helgetur, også kalt Maritimes Summit. Som navnet tilsier, var denne turen for studenter fra alle universitetene i the Maritimes. For de som ikke vet hva the Maritimes er, kan jeg fortelle at det er tre av de fire provinsene som utgjør regionen Atlantic Canada: Nova Scotia, New Brunswick og Prince Edwards Island.

Helga besto av møter, seminar, leirbål, spill, sprettertkonkurranse, lek og moro, og jeg ble kjent med mange nye folk. De fleste som var der går enten på Saint Mary's eller Dalhousie University her i Halifax, så muligheten for å holde kontakten er ikke så gal.

Sprettertkonkurransen sto mellom to Saint Mary's-lag og to Dalhousie-lag. Med en overdimensjonert sprettert, ypperlig laginnsats og upåklagelig selvoppofrelse (Vi snakker grønske, skrubbsår og lettere forstudd ankel) dro laget mitt seieren i land.

Det var det eneste bildet jeg har fra helga som egner seg for publisering. Jeg må nook ut på tiggerunde for å få tak i noen flere.