Mobiler og meg

Du vet hvordan det er når EN ting bare aldri ordner seg. Når den ENE tingen forårsaker problemer gang på gang på gang på gang på gang. Så fort det ene problemet er løst dukker det neste opp, og når du har funnet en ny løsning kommer søren meg enda et problem luskende før du vet ordet av det. Og når dette har pågått lenge nok blir du ikke lenger overrasket i møte med nye problemer, du hadde heller blitt overrasket om de ikke kom. Ei heller klarer det å fremkalle verken sinne eller frustrasjon i deg lenger, for du er komt til et punkt der du ikke kan annet enn å le av hele situasjonen.

Mitt store problemområde for øyeblikket mobiltelefoner, og jeg skal gi deg kortversjonen av den ellers så lange og innvikla mobilhistorien min:

Mobil #1:
- Jeg kjøpte en snerten liten flapptelefon hos Virgin Mobile, og understrekte at jeg skulle ringe til Norge også.
- Jeg kjøpte et internasjonalt kontantkort.
- Jeg forsøkte ringe hjem - det gikk ikke.
- Jeg gikk tilbake til butikken, forklarte problemet, fikk beskjed om å prøve igjen med "+" i stedet for "00"
- Jeg dro hjem for å prøve - det funka ikke.
- Jeg gikk til en ny butikk, forklarte problemet, fikk beskjed om å ringe kundeservice.
- Jeg ringte kundeservice, satt i kø i 15 minutter, og fikk endelig svar på hva som er galt.

"Virgin Mobile does not operate in Norway. We're in every country around Norway though, just not Norway. Which is kinda weird..."

- Jeg dro tilbake til butikken, og ba om å få pengene igjen. Noe jeg fikk.

Mobil #2
- Jeg kjøpte en ny telefon hos et annet selskap. Den var dobbelt så dyr. Dama jeg handla med
påsto det ikke gikk an å sjekke om de opererer i Norge, men kunne ikke tro anna enn at de gjorde det. "I mean. It's NORWAY... " Jah. Den har jeg hørt før.. Men ok. Jeg kjøpte også en "International Texting Pack" til 30 dollar, som er eneste måte å sende meldinger ut av landet på.
- Jeg forsøkte å ringe til Norge - det gikk!!
- Jeg forsøkte å sende melding til Norge - det gikk ikke.
- Og så kan jeg ikke motta meldinger fra Norge heller.


Vent nå litt.. var det ikke akkurat det jeg betalte 30 dollar for?? Å kunne sende meldinger?? Jo nettopp.. hmm.. jaja.. da var det bare å...

- ...gå tilbake til butikken (for kundeservice-telefonen er ikke til å forstå seg på (jeg prøvde i 45 minutter)).
- Ingen i butikken kunne svare, så de ringte kundeservice for meg. Fra butikktelefonen.


Ok. La oss ta en liten pause og dvele litt ved akkurat dette her. Det var ikke en reint lite spesiell situasjon jeg plutselig befant meg i. For, der sto jeg, Norges største mobildust, hvis vokabular på langt nær dekker behovet for å kunne føre en tekninsk samtale om tekninske ting - selv ikke på norsk. Der sto jeg og skulle forklare meg på engelsk, og enda verre, FORSTÅ de tekniske svarene jeg fikk på engelsk, mens ekspeditøren sto og hørte på. Mens andre kunder sto i kø bak meg og hørte på. Mens tre venner av meg sto og venta og hørte på. I 20 minutter. TJUE.


- Nok en gang kunne kundeservice gi meg et svar. Et ganske lite tilfredstillende et:

"Yeah, well, you know.. international texting is just not a service that we can guarantee... I mean... it may not work right now, but if you keep trying, it might work later..."

"Eh.. ok.. even though I PAID for it? 30 dollars. That's a lot of money to pay for something that might not work, don't you think?"

"Yeah, but that's just how it is. I mean... we just can't guarantee it."

- Mannen i butikken viste en litt mer forståelsesfull side enn han på telefonen, og sa at om det fremdeles ikke fungerer om en ukes tid, så kan de gi meg de 30 dollarene tilbake.
- I går gikk mobilen min tom for penger.
- Jeg kjøpte et kontantkort på 40 dollar.
- Jeg prøvde å overføre pengene seks ganger, det som skulle være den enkleste oppgaven i verden, men uten hell.
- Jeg har endelig lært hvordan jeg kan komme fram til et virkelig menneske på kundeservice, så jeg ringte dem. Og, som alltid kunne kundeservice gi meg et svar:

"Looks like your pin number is expired."

"I bought it yesterday..."

"Hmm... give me the authority number, it's on the receipt.........................Yeah. Its expired. And, by the way, it's a 25 dollar card, not 40. That is why it's expired, 'cause we don't sell 25 dollar cards anymore."

"Ehm... it says 40 all over the card... and I paid 40 dollars."

"Yeah. I'm really sorry. I don't know how that happened. It's just an old card. It will not work. You have to go back to the shop where you bought it."


Så det skal jeg nå. Tilbake til Shoppers Drug Mart. Jeg ser mørkt på hele opplegget, for når jeg kjøpte kortet i går sa ekspeditrisa, med store bokstaver, understrek og fet skrift, at "THIS IS NOT REFUNDABLE. WHATSOEVER!" Ok. Hun sa ikke akkurat whatsoever, men det var liksom det jeg fikk følelsen av at hun mente: Du kan overhode ikke på noen som helst måte få penger igjen for dette kortet. Nå har du kjøpt det og det er ditt for evig og alltid. VI TAR DET IKKE TILBAKE.

Så, ja. Wish me luck.