mandag, juni 22, 2009
torsdag, juni 18, 2009
søndag, juni 14, 2009
Så er det i gang igjen..
Har jeg sagt at jeg hater å pakke?? Jeg gjør det. Veldig! Og jeg har utsatt det i mange dager, så nå må jeg ikke bare pakke, jeg må pakke under tidspress også. Oh pain!
fredag, juni 12, 2009
Torsdag 11. juni, 2009
I dag er så absolutt en gledens dag!
Vær så god: nyt dagens høydepunkter sammen med meg:
Jeg våknet ca klokka åtte. Herlig opplagt og beinklar for en ny dag. Det er godt å se at A-mennesket i meg fremdeles er i live, særlig siden jeg i senere tid har vist farlige tendenser til å la klokka passere både ett og to tosifrede tall før jeg kommer meg ut av senga.
Deretter stillte jeg meg overraskende positiv til gårsdagens bestemmelse om at formiddagen ++ skulle tilbringes på lesesalen. (Dette hadde jeg ikke trodd. Ideer har nemlig en tendens til å høres langt bedre ut på kvelden enn den påfølgende morgenen). Så jeg troppet mer enn villig opp på Fjellhaug i titiden med grammatikkboka under armen. (Nei, jeg er ikke nerd, jeg bare dyrker mine faglige interesser. Dessuten trenger jeg en oppfriskning i engelsk grammatikk før jeg flyr over Atlanteren for å studere syntaks (blant anna)).
Videre ut på dagen ble den tøybiten som jeg hadde i munnen etter tanntrekkingen (som faktisk HADDE sunket ned i hullet etter tanna mi) fjernet. Av tannlegen. Det samme gjelder stingene. Litt vondt var det jo, men ikke nok til å overskygge gleden av å få disse fremmedlegemene ut av kjeften. Dessuten fikk jeg en veldig morsom skyllesprøyte som jeg må bruke morgen og kveld.
Ichtys har i tillegg blitt vårren. Det tok noen timer, men når jeg var der sammen med fem festlige folk (blant annet en viss Jørgen, som hadda laget boller med vaniljekrem, som var så himmelsk gode at de slo mine porker laaangt ned i støvlene) ble dette en koselig begivenhet. Og er Ichtys så fin at. Skinner som den aldri før har skjonne...
Etter bortimot fire timers mer og mindre intens vasking, fikk jeg komme opp på besøk til Maria. Der fikk jeg servert kyllingvinger m/tilbehør, noe som passet meg fint, siden jeg ikke hadde spist skikkelig mat på ganske mange timer.
Et par timer i godt selskap gjorde susen, og ville ha vært en mer enn verdig avslutning på en veldig fin dag. MEN. The best is yet to come. For da jeg kom hjem, sjekket jeg mailen min. Og der, midt blandt irriterende mange facebook-mailer, var en aldri så liten mail fra residence office på Saint Mary's. O lykke og herlighet! Jeg trenger ikke bekymre meg for bosted lenger, og jeg trenger så visst ikke ta med meg telt til høsten!! For jeg har fått studenthybel! På campus.
En gledens dag. Som dessverre must come to an end. Klokka er blitt skremmende mye uten at jeg har merket at tiden har gått. Så hvis jeg har planer om å ikke utslette A-Mariann for godt, må jeg se å komme meg i seng. God natt.
Vær så god: nyt dagens høydepunkter sammen med meg:
Jeg våknet ca klokka åtte. Herlig opplagt og beinklar for en ny dag. Det er godt å se at A-mennesket i meg fremdeles er i live, særlig siden jeg i senere tid har vist farlige tendenser til å la klokka passere både ett og to tosifrede tall før jeg kommer meg ut av senga.
Deretter stillte jeg meg overraskende positiv til gårsdagens bestemmelse om at formiddagen ++ skulle tilbringes på lesesalen. (Dette hadde jeg ikke trodd. Ideer har nemlig en tendens til å høres langt bedre ut på kvelden enn den påfølgende morgenen). Så jeg troppet mer enn villig opp på Fjellhaug i titiden med grammatikkboka under armen. (Nei, jeg er ikke nerd, jeg bare dyrker mine faglige interesser. Dessuten trenger jeg en oppfriskning i engelsk grammatikk før jeg flyr over Atlanteren for å studere syntaks (blant anna)).
Videre ut på dagen ble den tøybiten som jeg hadde i munnen etter tanntrekkingen (som faktisk HADDE sunket ned i hullet etter tanna mi) fjernet. Av tannlegen. Det samme gjelder stingene. Litt vondt var det jo, men ikke nok til å overskygge gleden av å få disse fremmedlegemene ut av kjeften. Dessuten fikk jeg en veldig morsom skyllesprøyte som jeg må bruke morgen og kveld.
Ichtys har i tillegg blitt vårren. Det tok noen timer, men når jeg var der sammen med fem festlige folk (blant annet en viss Jørgen, som hadda laget boller med vaniljekrem, som var så himmelsk gode at de slo mine porker laaangt ned i støvlene) ble dette en koselig begivenhet. Og er Ichtys så fin at. Skinner som den aldri før har skjonne...
Etter bortimot fire timers mer og mindre intens vasking, fikk jeg komme opp på besøk til Maria. Der fikk jeg servert kyllingvinger m/tilbehør, noe som passet meg fint, siden jeg ikke hadde spist skikkelig mat på ganske mange timer.
Et par timer i godt selskap gjorde susen, og ville ha vært en mer enn verdig avslutning på en veldig fin dag. MEN. The best is yet to come. For da jeg kom hjem, sjekket jeg mailen min. Og der, midt blandt irriterende mange facebook-mailer, var en aldri så liten mail fra residence office på Saint Mary's. O lykke og herlighet! Jeg trenger ikke bekymre meg for bosted lenger, og jeg trenger så visst ikke ta med meg telt til høsten!! For jeg har fått studenthybel! På campus.
En gledens dag. Som dessverre must come to an end. Klokka er blitt skremmende mye uten at jeg har merket at tiden har gått. Så hvis jeg har planer om å ikke utslette A-Mariann for godt, må jeg se å komme meg i seng. God natt.
onsdag, juni 10, 2009
Mariann minus to tenner II
Tannlegen la en liten tøylapp som var dynket i noe bakteriedrepende over der den ene tanna mi hadde vært. Denne lappen skal jeg fjerne i dag. Bare at jeg kan ikke finne den.
I min egen logiske lille verden har jeg ressonert meg fram til at der er to mulige veier den kan ha tatt:
1: Den har falt av av seg selv og jeg har svelgt den
2: Den har sunket ned i hullet etter tanna, og nå ligger den der og gror fast. Delikat
Tror jeg skal ta en telefon til tannlegen sånn ca nå.
I min egen logiske lille verden har jeg ressonert meg fram til at der er to mulige veier den kan ha tatt:
1: Den har falt av av seg selv og jeg har svelgt den
2: Den har sunket ned i hullet etter tanna, og nå ligger den der og gror fast. Delikat
Tror jeg skal ta en telefon til tannlegen sånn ca nå.
tirsdag, juni 09, 2009
Egentlig er det ikke så gøy å ha ferie. Spesielt ikke når jeg jobber veldig lite, når de fleste andre jobber veldig mye og når resten av de andre ikke har feire enda. Det er nesten sånn at jeg gjerne skulle ha hatt en liten oppgave å skrive på for å få tida til å gå. I know! Jeg er ikke riktig klok. Jeg er ikke det.
Men det er ikke tilfelle (og hadde det vært det, kan jeg garantere at det hadde vært en langt fra gledelig situasjon). Derfor må jeg ha andre ting å fylle dagene mine med. I går for eksempel tok jeg helt av på kjøkkenet og bakte både rundstykker og porker (eller skoleboller, for dem som ikke forstår sørnorsk). Resultatet ble så som så, og jeg har konkludert med at gjærbakst ikke er helt min greie. Enda. Rundstykkene ble kanskje halvparten så høye som de skulle bli. Og halvparten så myke. Og de veier ca en kilo hver.
Med porkene var jeg litt mer heldig, og klarte å få til et brett med noe som jeg tror vi kan kalle bort i mot vellykkede porker. Og godt var det, for nettopp disse porkene var lokkematen jeg brukte for å lure noen flotte fjellhaugfolk vekk fra bøker og oppgaveskriving, og ned til meg samme kveld.
Men det er ikke tilfelle (og hadde det vært det, kan jeg garantere at det hadde vært en langt fra gledelig situasjon). Derfor må jeg ha andre ting å fylle dagene mine med. I går for eksempel tok jeg helt av på kjøkkenet og bakte både rundstykker og porker (eller skoleboller, for dem som ikke forstår sørnorsk). Resultatet ble så som så, og jeg har konkludert med at gjærbakst ikke er helt min greie. Enda. Rundstykkene ble kanskje halvparten så høye som de skulle bli. Og halvparten så myke. Og de veier ca en kilo hver.
Med porkene var jeg litt mer heldig, og klarte å få til et brett med noe som jeg tror vi kan kalle bort i mot vellykkede porker. Og godt var det, for nettopp disse porkene var lokkematen jeg brukte for å lure noen flotte fjellhaugfolk vekk fra bøker og oppgaveskriving, og ned til meg samme kveld.
mandag, juni 08, 2009
Mariann minus to tenner.
Hvorfor ser folk så rart på meg her på bussen?
Er genseren min på vranga? Har jeg sølt på meg? Er jeg stygg på håret? Har maskaraen forvillet seg vekk fra øyevippene? Eller ser jeg bare rar ut?
Eeeller kan det være fordi leppene mine bokstavelig talt er blodrøde? Som i: røde av blod som jeg ikke har merket har rent ut av kjeften fordi jeg er så kraftig bedøvet i høyre munnvik.
Er genseren min på vranga? Har jeg sølt på meg? Er jeg stygg på håret? Har maskaraen forvillet seg vekk fra øyevippene? Eller ser jeg bare rar ut?
Eeeller kan det være fordi leppene mine bokstavelig talt er blodrøde? Som i: røde av blod som jeg ikke har merket har rent ut av kjeften fordi jeg er så kraftig bedøvet i høyre munnvik.
onsdag, juni 03, 2009
Passfoto
Passbilder har aldri helt vært min greie. Noe dama på Elite foto nok var ening med meg i: "Luggen må litt lenger vekk fra øynene... Sånn, ja... Se rett inn i kameraet... og du må ikke smile... "
Femtenhundre "klikk" senere: "Ehm. Jaja. Det er nå i hvertfall et godkjent passbilde, da."
Kan man bli nektet adgang til et land på grunn av et farlig og tvers gjennom kriminelt utseende?
Femtenhundre "klikk" senere: "Ehm. Jaja. Det er nå i hvertfall et godkjent passbilde, da."
Kan man bli nektet adgang til et land på grunn av et farlig og tvers gjennom kriminelt utseende?
mandag, juni 01, 2009
Sannhetens time
Siste eksamen ble avlagt på fredag. Jeg tok helga til hjelp, og har nå kommet meg etter en lang og hard eksamenstid. Det betyr at jeg er klar til å ta opp igjen diverse aktiviteter som jeg har måttet nedprioritere de siste fire ukene, der i blant blogging.
Jeg innser at jeg har ventet kanskje ørlitegrann lenge med å røpe resultatet på håndbakturneringen. Jeg vet i hvertfall at det finns en del nysgjerrige sjeler der ute, som dør etter å få vite hvem av oss som er sterkest. Hvem av oss dere helst vil unngå å havne i slosskamp med. Det er ikke snilt å holde folk på pinebenken så lenge. Jeg vet det. Men nå har dere endelig satt der lenge nok.
Vinneren av hånbakturneringen, den sterkeste jenta i gata, er.... *trommevirvel*
MARIANN!!
Hoho! hvem hadde trodd det??? Ikke jeg i hvertfall. Om jeg hadde vedda, hadde jeg nok satt alt jeg eier og har på at Hanna kom til å gå av med seieren. Som de fleste andre. Og da må jeg bare nevne, uten å gjøre en for stor sak ut av det, at den dere alle (nesten alle i hvertall) trodde skulle vinne endte opp på tredjeplass. Ja da. Noen liker å kalle det sisteplass også.
Med tanke på hvem som deltok i konkurransen er det vel egentlig selvinnlysende, og dermed også unødvendig å nevne hvor høyt nivå det var på konkurransen. Men for ordens skyld vil jeg nevne noe om det likevel. For det var ingen enkel sak å slå de to andre. Noe som selvfølgelig skyldes at vi alle er omtrent like sterke, og IKKE at vi er nesten like svake. Alle tre sitter inne med enorme krefter (for min del: krefter jeg ikke visste at jeg hadde) og jeg tror du gjør best i å holde deg på godfot med oss alle tre... :)
Dessverre er det sånn at Hanna har stukket hjem for ferien. Jeg kan dermed ikke gjøre krav på premien min helt enda.. men jeg gleder jeg meg uhemmet til hjemmelaga middag en gang ut på nyåret.
Jeg innser at jeg har ventet kanskje ørlitegrann lenge med å røpe resultatet på håndbakturneringen. Jeg vet i hvertfall at det finns en del nysgjerrige sjeler der ute, som dør etter å få vite hvem av oss som er sterkest. Hvem av oss dere helst vil unngå å havne i slosskamp med. Det er ikke snilt å holde folk på pinebenken så lenge. Jeg vet det. Men nå har dere endelig satt der lenge nok.
Vinneren av hånbakturneringen, den sterkeste jenta i gata, er.... *trommevirvel*
MARIANN!!
Hoho! hvem hadde trodd det??? Ikke jeg i hvertfall. Om jeg hadde vedda, hadde jeg nok satt alt jeg eier og har på at Hanna kom til å gå av med seieren. Som de fleste andre. Og da må jeg bare nevne, uten å gjøre en for stor sak ut av det, at den dere alle (nesten alle i hvertall) trodde skulle vinne endte opp på tredjeplass. Ja da. Noen liker å kalle det sisteplass også.
Med tanke på hvem som deltok i konkurransen er det vel egentlig selvinnlysende, og dermed også unødvendig å nevne hvor høyt nivå det var på konkurransen. Men for ordens skyld vil jeg nevne noe om det likevel. For det var ingen enkel sak å slå de to andre. Noe som selvfølgelig skyldes at vi alle er omtrent like sterke, og IKKE at vi er nesten like svake. Alle tre sitter inne med enorme krefter (for min del: krefter jeg ikke visste at jeg hadde) og jeg tror du gjør best i å holde deg på godfot med oss alle tre... :)
Dessverre er det sånn at Hanna har stukket hjem for ferien. Jeg kan dermed ikke gjøre krav på premien min helt enda.. men jeg gleder jeg meg uhemmet til hjemmelaga middag en gang ut på nyåret.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
