Sannhetens time

Siste eksamen ble avlagt på fredag. Jeg tok helga til hjelp, og har nå kommet meg etter en lang og hard eksamenstid. Det betyr at jeg er klar til å ta opp igjen diverse aktiviteter som jeg har måttet nedprioritere de siste fire ukene, der i blant blogging.

Jeg innser at jeg har ventet kanskje ørlitegrann lenge med å røpe resultatet på håndbakturneringen. Jeg vet i hvertfall at det finns en del nysgjerrige sjeler der ute, som dør etter å få vite hvem av oss som er sterkest. Hvem av oss dere helst vil unngå å havne i slosskamp med. Det er ikke snilt å holde folk på pinebenken så lenge. Jeg vet det. Men nå har dere endelig satt der lenge nok.

Vinneren av hånbakturneringen, den sterkeste jenta i gata, er.... *trommevirvel*

MARIANN!!

Hoho! hvem hadde trodd det??? Ikke jeg i hvertfall. Om jeg hadde vedda, hadde jeg nok satt alt jeg eier og har på at Hanna kom til å gå av med seieren. Som de fleste andre. Og da må jeg bare nevne, uten å gjøre en for stor sak ut av det, at den dere alle (nesten alle i hvertall) trodde skulle vinne endte opp på tredjeplass. Ja da. Noen liker å kalle det sisteplass også.


Med tanke på hvem som deltok i konkurransen er det vel egentlig selvinnlysende, og dermed også unødvendig å nevne hvor høyt nivå det var på konkurransen. Men for ordens skyld vil jeg nevne noe om det likevel. For det var ingen enkel sak å slå de to andre. Noe som selvfølgelig skyldes at vi alle er omtrent like sterke, og IKKE at vi er nesten like svake. Alle tre sitter inne med enorme krefter (for min del: krefter jeg ikke visste at jeg hadde) og jeg tror du gjør best i å holde deg på godfot med oss alle tre... :)

Dessverre er det sånn at Hanna har stukket hjem for ferien. Jeg kan dermed ikke gjøre krav på premien min helt enda.. men jeg gleder jeg meg uhemmet til hjemmelaga middag en gang ut på nyåret.