Påskefrokost

I påska er det obligatorisk med felles frokost på de røde dagene. Da skal det helst stå litt ekstra god mat på bordet. Målf og jeg bestemte oss for at denne tradisjonen ikke skal dø helt ut bare fordi vi er stuck i hovedstaden hele ferien. Så i går la vi igjen en liten formue på henholdsvis Meny og Kiwi, og stakk hjem og fylte opp kjøleskapet og fryseren med mat for de neste fem dagene. Nå skal det sies at fryseren var relativt full fra før av, så vi kjøpte ikke så mye som det kunne høres ut som. Dessverre befinner noen av oss seg i en litt lei økonomisk situasjon, så maten vi kjøpte var kanskje ikke så "fin" som vi gjerne ville hatt den. Litt luksus må en uansett kunne unne seg, så fra og med i dag er det nystekte (les: opptinte) rundstykker til frokost, og en del sorter pålegg å velge mellom.

Men vi har et problem. For her sitter jeg. Klokka er 10.53 og jeg har allerede vært oppe i to timer. Målfrid derimot er ikke blitt velsignet med et mårrahjerte som mitt. Derfor ligger hun fremdeles i sengen, og ventes å ligge der i hvertfall i et par timer til. Og det er jo klart at en stakkar blir sulten om morgenen, jeg kan ikke akkurat vente med å spise til jeg får selskap. Kan jeg?

Nei. Nå går jeg og tar meg litt frokost, og så satser vi på felles påskelunsj i stede. Ikke helt i tråd med tradisjonen, men en får ta til takke med det en har.