Under en littegranne kjedelig forelesning her om dagen bladde jeg meg gjennom halve våren i den lille svarte boka mi, for å få et lite overblikk over mine nærmeste framtidsplaner (hvorav noen faktisk overrasket meg, blant annet 'oral testen', som jeg trodde fant sted i nærmeste framtid, men jeg skulle ha vært på i forrige uke (jeg overgår snart selveste Målfrid i distrèhet) og en viss tannlegetime, som heldigvis ikke har vært enda). Og akk og ve for en sorgfull nyhet som møtte meg ca midt i april. Den 11. for å være nøyaktig. I år faller nemlig påskeaften akkurat på denne datoen. Litt dumt får en si, for den 11. april er intet mindre enn lørdagen i uke 15, som igjen er en av 2009s mange "ulik 3" uker - den ene av de to av fire ukene jeg har lørdagsvakt. KRISE i bygda! Det er ikke akkurat kjempemange som har lyst til å bytte vekk frilørdagen sin i påskehelga.

Etter litt research som inkluderer intens og desperat tigging fra min side, har jeg funnet ut at det ikke er noen i det hele tatt som har mulighet (eller noen som helst interesse av) å gjøre meg denne store tjenesten. Jeg klandrer dem ikke.

Dette fører da til det nedbrytende faktum, at jeg må bli i Oslo i påska. Eller i hvertfall deler av den. Det var ikke akkurat slik jeg hadde tenkt det. Jeg tror faktisk dette blir første påske hjemmefra.

Eller kan jeg fortelle dere at jeg skal til Canada til høsten! Jeg kom inn. HURRA!!!