Derfor har jeg tenkt å ikke stå under takrenna vår i nærmeste framtid:

For tre dager siden kutta jeg ned alle istappene som jeg kunne nå fram til på verandaen. Jeg må da gjøre mitt for å gi oslofolket en tryggere hverdag. Men sjekk her, da:

To dager senere var de tilbake. Enda større.

Og ikke nok med det. Du ser det kanskje ikke så godt, men helt borte i enden der, utafor verandaen og utafor min rekkevidde, der henger et par seriøst digre istapper. De må være minst to meter lange. Enda større enn før.

Som vanlig svikter kameraet mitt littegrann når det gjelder fremstille ting som går litt for mye i ett med bakgrunnen... men her er da den ene monstertappen:
Jeg har aldri bodd så nærme en takrenne før. VELDIG fascinerende!


Og fra en ting til en helt annen. Det er kanskje på tide og avsløre det rette svaret på gjettekonkurransen.

Personlig er jeg imponert over hvor lett det var for alle tre å se at dette måtte være en flatklemt sitrusfrukt. Mamma får likevel et par ekstrapoeng, som klarte å tippe riktig art. For, ja, det var en flatklemt klementin. Tro det den som vil. Og for de som lurer: Nei, den var ikke min. Jeg bare fant den i en fremmed sekk. Den var hard og helt tørr, og sekken jeg fant den i var også helt tørr og den lukta aldeles ikke dårlig. Så ikke vet jeg hvor all saften har tatt veien... Morsomt var det uansett.