På ski

Minus miniskjørtet, den grønne t-skjorta og den litt merkelige posituren, så er det bortimot slik jeg ser ut akkurat nå, noen timer etter årets første skitur. De to blå flekkene på innsiden av hvert kne skal slevfølgelig forestille blåmerker, men det skjønte dere jo så klart.

Hvorfor på innsiden av knæra spør du? Jo, det er nemlig der du lander hvis du faller fremover når beina er sklidd ut i nesten-spagat.

Se for dere meg i Nordmarka på ski. Bakglatte ski. På et ganske elendig føre (ja, det er selvfølgelig føret det er noe i veien med, ikke smøringa, og i hvertfall ikke mine skiferdigheter): isete, glatt og steinsteinSTEINhardt. Det var med andre ord ikke så lett å ta seg frem, særlig ikke på tilbakeveien, da bakkene gikk mest oppover. Som en følge av dette, kunne en i de tidlige kveldstimer skue en tapper stakkar som kjempet seg oppover hver minste forhøyning i terrenget i spenstig fiskebeinstil - meg.

Tror jeg aldri har falt så mye i oppoverbakker før som jeg gjorde i dag. For på grunn av disse glatte skia og dette harde, glatte underlaget (og bare det) hendte det ikke så reint sjeldent at jeg, alltid litt for seint, oppdaget at skia mine begynte å skli. Til hver sin side. Og de stoppet ikke før jeg var så nær spagaten jeg bare kommer. Og der er det ikke så enkelt å holde balansen.