Godt nytt år!

For første gang i historien skal jeg gjøre noe så orginalt som å blogge om min nyttårsaften. Folk som kjenner meg vet at jeg av diverse grunner stiller meg svært negativ til konseptet "nyttårsfeiring". Blant annet skyldes dette min lille frykt for raketter. Men, med fantastiske medfeirende, skikkelig gjennomført feststemning, absolutt uuuutmerket mat og vettug rakettbruk friskt i minne, kan jeg i år fortelle om en nyttårsfeiring som utviklet seg til å bli en aldri så liten suksess.

På gjestelisten sto kun tre navn. Ikke så mange, nei, men så var de nå til gjengjeld Grimstads tre beste: Nora, Inger og meg selv.

Nora og Inger var kveldens selvutnevnte toastmastere, og jeg ble gitt den ærefulle oppgave å være forsanger (selv om den lille allsangsekvensen mellom middag og dessert ikke akkurat bar preg av noen særlig ledelse fra min side...) Ellers hadde vi felles ansvar for å holde fyr i ovnen, få maten på bordet og, viktigst av alt, til en hver tid å holde feststemningen på et toppnivå.

Menyen lyste det jo bare luksus av:

Forrett: Hvitløksbrød(ti poeng til den som først klarer å gjette hvem som ikke ville ha tomat på sine...(tomatbitene ved siden av skivene lå der kun for syns skyld))

Hovedrett: Pepperbiff, fløtegratinerte poteter, laget fra bunn, og lett wokede grønnsaker
Dessert: Sjokolademousse m/daim med ekstra daimkuler pluss noen gram smågodt.

Og så blir det jo, som kjent, ingen fest uten partyhatter
med matchende tuterog takpynt..
Akkompagnert av litt smell og bang og annen innendørs moro, som countrymusikk, linedance og allsang klarte vi oppgaven om å opprettholde et høyt partynivå lett.


Som nevnt, lider jeg av en mild form for rakettskrekk. Så da våre beskjedne to batterier, Desibel og DarkLighter (eller noe lignende) skulle avfyres, holdt jeg naturlig nok en viss avstand. Med oppskytingene vel gjennomført, gjensto bare å tenne stjerneskuddene og å nyte synet av de altfor få andre rakettene som gjorde seg synlig på himmelen over Vestre Grøm, mens vi danset og sang 2009 velkommen.