For en ting er å lirke av seg hele denne lange frasen til en stillestående person bak en skranke eller ved bussen. Eller en som bare står ved siden av deg. Men når disse hyggelige tilnærmelsene kommer fra personer i bevegelse, har du et problem. Sånn som med mannen du holder oppe døren for. Eller dama som går tur med bikkja si. Eller gutten som er ute og jogger. For når de slenger ut en slik hilsen i forbifarten rekker du nemlig ikke svare ferdig før mennesket er forbi deg. Av og til laaangt forbi deg. (Dette hindrer dem forøvrig ikke i å svare tilbake, selv om de kanskje må rope for å bli hørt (viser til joggepetter som allerede hadde runda et hushjørne før jeg fikk snakka ferdig))
La meg illustrere:


I en liten blå bok vi fikk uttdelt, kalt "Getting Adjusted", fantes heldigvis det som skulle gjøre ende på alle internasjonale studenters frustrasjon. Under overskriften "Tips and Tricks for 'How to Talk Like a Canadian' " sto nemlig dette skrevet: "Canadians have very few ritual exchanges beyond: "Hello, how are you? Fine and you? Please. Thank You. Your'e welcome." Ganske indirekte (personelig synes jeg et eget kapittel burde vært satt av til dette emnet), men matematisk anlagt som jeg er, la jeg to og to sammen og fikk "du-skal-visst-bare-svare-"fine-and-you"-når-noen-spør-deg-hvordan-det-går" til svar.

2 kommentarer:
Ser for meg hvordan du humret og lo for deg selv når du laget disse tegningene ;-)
Hehe, veldig bra illustrert:) Kjenner meg igjen...fra de gangene jeg har vært i Afrika!
Legg inn en kommentar