So long. Farewell.

Til min storer sorg (og mammas enda større lettelse) skal denne utslitte lille vennen få pensjonere seg, etter mangfoldige års tro tjeneste:


Ja, det var med tungt hjerte at jeg la den vekk på øverste hylle i skapet (etter omhyggelig å ha tømt lommene og støvsugd innsiden) og lukket døren. For, nei, jeg skal selvfølgelig ikke kaste den. Det kan jo være jeg en gang i fremtiden får ånden over meg og gjør det jeg har snakka om litt til og fra gjennom de siste to årene: få en skomaker til å fikse et par ødelagte glidelåser og noen revna skinnlapper slik at den blir god som ny igjen.

I mellomtiden har jeg tenkt å begynne å bruke fjorårets mist ønskede, men muligens mest trengte julegave:
(Mamma: Ikke "minst ønsket" fordi jeg ikke ville ha den og ikke satte pris på den, men mer fordi at den er så lik den gamle at jeg ikke har noen gyldig grunn til å ikke slutte å bruke den gamle lenger. Og det er jo i og for seg litt trist)

For øyeblikket driver jeg og forsker på hvordan jeg skal få den til å se litt mindre høypolert ut før jeg begynner å bruked den. Noen foreslo sandpapir, men det syns jeg hørtes litt vel brutalt ut på en ny og ikke helt udyr skinnveske. Andre tips tas forøvrig imot med takk.