Da det gikk opp for meg at høstens presidentvalg faktisk er PENSUM til eksamen (ikke bare tilleggskunnskap som kan være greit å kunne flette inn i en eventuell eksamensoppgave) satt jeg alle kluter til i et intenst sette-seg-inn-i-valget-i-the-great-and-wonderful-US-prosjekt. Men etter å ha gitt CNN flerfoldige muligheter til å vekke min interesse for saken, anså jeg slaget som tapt. Jeg er bare ikke en politisk anlagt person.
Da jeg litt seinere mottok en invitasjon til election party i P100, øynet jeg likevel en ny mulighet, så jeg takket ja.
Og MAN for et party. Totally Americanized: Pop corn, pannecakes med maple syrup, brownies, en slags peanut cookie og to typer store muffins tilegnet hver sin presidentkandidat sto på menyen. Amerikanske flagg prydet veggene og sammen med fire store portretter av Obama, Biden, McCain og Palin rammet de inn den overdimensjonerte TVskjermen. Jeg hadde på forhånd lovet bort min støtte til både den ene og den andre parten. Men bestemte meg for å opptre mest mulig upartisk i spørsmålet om hvem som burde vinne valget. Kanskje like greit når jeg uansett ikke har peiling på politikk. Ellers gikk praten ledig og lett på både norsk og engelsk - til tider überamerikansk - mens tre heliumsballonger, en rød, en hvit og en blå med hvite stjerner, svevde i herlig harmoni rundt i stua gjennom hele kvelden.
USA-quizen til Jorunn var absolutt et lite høydepunkt, selv om resultatet ble særs dårlig. Vi klarte å samle fire av de åtte tilstedeværende American Civilization-studentene på et og samme lag, og trodde dermed at vi var rimelig godt skodd. Men der tok vi grundig feil. Sisteplassen vår var definitivt månedens nederlag.
Uansett ble det utvilsomt en vellykket natt. Ryktene sier at noen holdt det gående hele natten. Selv måtte jeg kaste inn håndkleet da klokken passerte halv fire. Litt i seineste laget, får en kanskje si, men i og med at dette faktisk står på pensumlisten min denne høsten, valgte jeg å ikke sørge over tapt studietid den påfølgende morgenen.
I mangel på bilder fra tirsdagen legger jeg heller ut et bilde av helgens beste bursdagsbarn:
Pappa, som enda ikke har rundet 50 :)
For de med litt mindre skarpt syn enn gjennomsnittet, gjengir jeg hovedbudskapet fra bildet her:
