I går gjennoppdaget jeg UNO. (Jeg gjennoppdager det hver gang jeg spiller det. Ikke fordi det går så lang tid i mellom hver gang, men fordi jeg, av en eller annen ukjent, sikkert vitenskapelig, grunn, aldri klarer å huske hvor gøy jeg hadde det sist.)
MEN.
Jeg blir så hinsides altfor mye engasjert når jeg spiller spill. Har liksom verken kontroll på stemmen eller latteren. Det er da lydnivået jeg sikter til. Det er derfor jeg ikke burde spille spill offentlig. Føler meg så dum dagen derpå.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
5 kommentarer:
ehemmm... ja, i kjenne følelsen.."dagen-derpå-etter-å-ha-ledd-litt-vel-høyt-og-vært-litt-vel-engasjert-i-uno-på-ichtys-følelsen"..litt ekstra flaut at kompisan til Bjarte som i ikke kjenne så godt satt rett ved siav..i kommer til å få høre d.. ;) hihi, MEN gøy va d!!!
Haha, japp ;-). Kjenner til den. Spilt Ligretto noen gang? Med lag? DET tar av :-D!
nei du var ikke den ENESTE som ikke følte seg særlig høy i hatten da vi gikk fra ichtys nei....(eller fra trikken, men det snakker vi ikke om!)hehe:P....men akk kor GØY vi hadde det der og da...lenge siden eg har ledd så mye!!=P
ligretto e forresten kjempe gøy..det kan vi spille neste gang vi skal på ichtys...haha:D Allright....!!
uff ja.. samme problem her. Spesielt når det gjelder fantasi, alias og sånnt, eller ting med fart, som f.eks ligretto. Skriker og skråler som om jeg skulle vært på fotballkamp!
Legg inn en kommentar