ZZZzzzzzz,,,

Det tok me bare litt over et halvt år å få stabilisert døgnrytmen min igjen, etter et hardt og søvnløst (en bitteliten overdrivelse) år på Fjellhaug i fjor. Endelig e e tbake t gode, gamle vaner: trøttheten begynner å melde seg i ellevetiden på kvelden, og e våkner som oftest før vekkerklokka. Det e selvfølgelig ikkje alltid kjempe enkelt å stå opp tidlig ennå, men gi me bare litt tid, så ska dere se at e på ny glir inn under betegnelsen "A-menneske av den ekstreme arten." Snart trenger e ikkje vekkerklokke lenger ska e sei dere. Dette lover godt!

Nå e e trøtt og må sove. Ingenting e som å kunne legge seg med tunge øyelokk, vel vitende om at e har mer enn 5-6 timers søvn i vente.

P.S. Dette innlegget i seg sjøl e bevis på at e ennå har et stykke igjen å gå. Gikk hjem fra bursdagsfeiring fordi e va trøtt og ville legge me, og her sitter e og piner me sjøl bare for å skrive ferdig et simpelt innlegg. E må få orden på prioriteringene mine. Nå e klokka litt meir enn i sta, så for at dette innlegget ikkje bare ska være løgn, så må e sove. God natt.

P.P.S. E har fått skille i dag. På armene. Ikkje så mye å skryte a, men liavel... Takk for våren.