Vær så god: nyt dagens høydepunkter sammen med meg:
Jeg våknet ca klokka åtte. Herlig opplagt og beinklar for en ny dag. Det er godt å se at A-mennesket i meg fremdeles er i live, særlig siden jeg i senere tid har vist farlige tendenser til å la klokka passere både ett og to tosifrede tall før jeg kommer meg ut av senga.
Deretter stillte jeg meg overraskende positiv til gårsdagens bestemmelse om at formiddagen ++ skulle tilbringes på lesesalen. (Dette hadde jeg ikke trodd. Ideer har nemlig en tendens til å høres langt bedre ut på kvelden enn den påfølgende morgenen). Så jeg troppet mer enn villig opp på Fjellhaug i titiden med grammatikkboka under armen. (Nei, jeg er ikke nerd, jeg bare dyrker mine faglige interesser. Dessuten trenger jeg en oppfriskning i engelsk grammatikk før jeg flyr over Atlanteren for å studere syntaks (blant anna)).
Videre ut på dagen ble den tøybiten som jeg hadde i munnen etter tanntrekkingen (som faktisk HADDE sunket ned i hullet etter tanna mi) fjernet. Av tannlegen. Det samme gjelder stingene. Litt vondt var det jo, men ikke nok til å overskygge gleden av å få disse fremmedlegemene ut av kjeften. Dessuten fikk jeg en veldig morsom skyllesprøyte som jeg må bruke morgen og kveld.
Ichtys har i tillegg blitt vårren. Det tok noen timer, men når jeg var der sammen med fem festlige folk (blant annet en viss Jørgen, som hadda laget boller med vaniljekrem, som var så himmelsk gode at de slo mine porker laaangt ned i støvlene) ble dette en koselig begivenhet. Og er Ichtys så fin at. Skinner som den aldri før har skjonne...
Etter bortimot fire timers mer og mindre intens vasking, fikk jeg komme opp på besøk til Maria. Der fikk jeg servert kyllingvinger m/tilbehør, noe som passet meg fint, siden jeg ikke hadde spist skikkelig mat på ganske mange timer.
Et par timer i godt selskap gjorde susen, og ville ha vært en mer enn verdig avslutning på en veldig fin dag. MEN. The best is yet to come. For da jeg kom hjem, sjekket jeg mailen min. Og der, midt blandt irriterende mange facebook-mailer, var en aldri så liten mail fra residence office på Saint Mary's. O lykke og herlighet! Jeg trenger ikke bekymre meg for bosted lenger, og jeg trenger så visst ikke ta med meg telt til høsten!! For jeg har fått studenthybel! På campus.
En gledens dag. Som dessverre must come to an end. Klokka er blitt skremmende mye uten at jeg har merket at tiden har gått. Så hvis jeg har planer om å ikke utslette A-Mariann for godt, må jeg se å komme meg i seng. God natt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar