Fin som ny

Det fulgte en hylle med leiligheten vår. Det er jo utvilsomt en fin hylle, sånn formmessig sett, og hadde det ikke vært for at den ble misbrukt en gang i sin tid med et gult malingspann og et sett pensler, hadde den sikkert vært totalt brukbar nå, uten at de store forandringene måtte ha funnet sted først. Men slik var altså ikke tilfelle, og den eneste logiske løsningen syntes først å være å gjemme hele marerittet vekk. Inne på kottet skulle hylla være. Som straff for at den var gul. Men våre brilliante hjerner kom omsider opp med en langt bedre løsning: Vi maler den hvit.

En boks butinox var nok (hvis vi ser bort fra at toppen av hylla ikke ble unnet et eneste malingstrøk) hylla vår er som ny. Og den er fin. Og det geniale er at nå trenger den ikke lenger å oppta plass inne på det lille kottet vårt, der den egentlig ikke hadde hatt plass uansett (vi foretrekker nemlig å kunne åpne og lukke dører her i huset). Men hylla er STOR. Så, i mårra tar vi turen til Ikea for å finne noen fine kurver som, på en dekorativ måte, kan kan fylle tomrommene etter alle de bøkene vi ikke har.

Gul og stygg - hylla altså

På bedringens vei:

Noen foretrekker å male på natta. I Regnvær

Resultatet i liggende format: