Hmm...

Er det noen som kan fortelle meg hvorfor dette henger på altanen min midt i april?


Julelys, liksom. Midt på lyseste våren! Jeg griner innvendig.

Mot at vi bestilte et leopardmønstret baderomsteppe fra H&M (som skulle vise seg å være mer en klut enn et teppe, sånn etter størrelsen å dømme) fikk jeg ta disse julelysene ned fra stueveggen. Jeg stappet de omhyggelig vekk i lyskurven vår, og trodde helt oppriktig at nå var sorgens tid endelig over.

Men tror dere ikke to visse samboere har prestert å grave de frem igjen? Baderomsteppet fungerer ikke som et baderomsteppe likevel, så nå gjelder liksom ikke avtalen lenger... Har dere hørt noe så useriøst?

Så nå henger de der ute, da. Julelysene. I all offentlighet, til alment spott og spe. Og i skrivende stund ser det ut til at eneste måte å bli kvitt utingen på, er å gå til anskaffelse av en leopardmønstret sofa. Noe som er like uaktuelt som å ha julelys hengende framme i hvilken som helst anna måned enn desember.

Er det rart jeg er frustrert?

Tid for curling

An optimist is the human personification of spring.

-Susan J. Bissonette


Har jeg sagt at jeg elsker våren? Jeg gjør det. I aller høyeste grad. Det er finfint å ikke trenge å ta på seg jakke, lue og skjerf og votter OG ullundertøy for å for eksempel gå ut med søpla. Her i huset jobbes det hardt for å fullt ut nyte den lenge etterlengtede sola og vårvarmen.

Ironisk nok, får en kanskje si, trekker vi i dag frivillig inn i betraktelig mer forfrosne omgivelser: en ishall. Eller, en curlinghall, for å være eksakt. Jeg har stor tro på at det er i dag mitt naturtalent skal komme fram i lyset. Ååå som jeg gleder meg til at jentelaget bare danker guttelaget laaangt ned i curlingskoa. Det skal bli fint.